ANMELDELSE: Countrysangerinnen Bonnie Rait danner både rytmen og stemningen i denne tøffe debuten som er lagt til Stavanger i 80-årene.

Et Stavanger preget av tung pietistisk tro og nøysomhet på landsbygda, og en småby som er i ferd med å amerikanisere seg på oljepenger.

Dette får ni år gamle Stig føle på kroppen. Moren Gry var seksten da hun fikk ham. Hun tør fremdeles ikke gå på butikken i hjembygda si på Jæren: «De sladrer om meg enn ennå, som om jeg var en morder.» Men, som den snille og dypt troende tante Maran Ata sier: «De var ikke gift, synden måtte de jo bære, både synd og barn nokså uønsket i grunnen. Men vi må ta imot det som blir oss gitt.»

Dykkersyken

Grys store drøm er å synge på den lokale nærradioen, og boka er krydret med countrystrofene til Bonnie Raits. Akkompagnert av Johnny Cash, som er Terje Vigens favoritt. Den tøffe nordsjødykkeren Terje er faren til Stig. Han resiterer gjerne navnebroren på utestedet Dickens, og tar de dypeste dykkene i Norskerenna. Inntil han en dag går for dypt.  

Dette er egentlig en oppvekstroman, sett gjennom engstelige Stigs øyne. For Stig er redd det meste.

Redd mannen fra nærradioen som stirrer sleipt på Gry - som står og gjør seg til i håp om å bli oppdaget. Redd Terje, som blir rar og aggressiv — uten at verken Stig eller moren forstår hvorfor. Redd traktoren, som står på mormorens gård som et gravmonument over morfarens mystiske død. Og aller mest redd mormoren med sin bitterhet, smålighet, nøysomhet og dystre tro.  

Cathrine Evelid er utdannet billedkunstner, og har en særegen skrivestil. Assosiativt og  litt springende, samt at hun klarer å billedliggjøre verden slik en niåring ser den. Hun er god til å formulere den jappete åttitallsstemningen i Oljebyen. Og selv om tematikken er svært så hverdagslig, utvikler dette seg til en nokså mørk roman. Som en countryslager kan en kanskje si.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 19.11.2012.