Det skal synes hvem som bor i et hjem, mener Helle Tjaberg (42), blogger og tidligere Elle Interiør-redaktør. Hun har gitt et aktmaleri en godt synlig plass i huset på Berg i Oslo.
PÅ HJEMMEBANE
Hvem: Helle Tjaberg (43), frilansjournalist, trendrådgiver og blogger (www.egetrom.no), samboeren Pål Rødseth (44) og datteren Heddy T. Rødseth (2½ ).
Hva: Villa i mur fra 1935. Mursteinene er slemmet og overmalt. Noe er også dekket med sedertre.
Hvor: På Berg i Oslo.
Hva: Villa i mur fra 1935. Mursteinene er slemmet og overmalt. Noe er også dekket med sedertre.
Hvor: På Berg i Oslo.
RETT HJEM
Hva blir du inspirert av?
— Kunst, litteratur, musikk, magasiner, museer som National Portrait Gallery og V&A i London. Butikker som Mint i London er også veldig inspirerende.
Hva falt du for ved huset?
— Uteplassen og kjøkkenet, men i ettertid har jeg blitt aller mest glad i naboene! Huset og rommene har en god flyt og atmosfære, med det store allrommet hvor vi kan være sammen.
Hva står øverst på ønskelista nå?
— Jeg har kikket litt på AJ-lampa fra Louis Poulsen i stålampe.
Beskriv stilen din:
— Relativt klassisk, men med quirky, sære detaljer som overrasker. Gjerne litt humor, alt må ikke være så riktig og ordentlig alltid. Hva kommer aldri over dørstokken hit?
— Stilen som er veldig søt, «slitt og hvitt» er overhodet ikke meg. Og så har jeg ikke sans for designkopier! Det handler om å ha respekt for åndsverket og kjenne på gleden ved ekte, varig kvalitets-design.
— Kunst, litteratur, musikk, magasiner, museer som National Portrait Gallery og V&A i London. Butikker som Mint i London er også veldig inspirerende.
Hva falt du for ved huset?
— Uteplassen og kjøkkenet, men i ettertid har jeg blitt aller mest glad i naboene! Huset og rommene har en god flyt og atmosfære, med det store allrommet hvor vi kan være sammen.
Hva står øverst på ønskelista nå?
— Jeg har kikket litt på AJ-lampa fra Louis Poulsen i stålampe.
Beskriv stilen din:
— Relativt klassisk, men med quirky, sære detaljer som overrasker. Gjerne litt humor, alt må ikke være så riktig og ordentlig alltid. Hva kommer aldri over dørstokken hit?
— Stilen som er veldig søt, «slitt og hvitt» er overhodet ikke meg. Og så har jeg ikke sans for designkopier! Det handler om å ha respekt for åndsverket og kjenne på gleden ved ekte, varig kvalitets-design.
Helle Tjaberg gir andre råd om trender, men til sitt eget hjem henter hun inspirasjon og interiørelementer fra mange ulike steder.
- Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt en estetisk sans og bestemte meninger om stil, men jeg er ikke særlig jålete av meg. Å ha det helt korrekt er ikke meg, sier Helle Tjaberg.
På Berg i Oslo er det rolig formiddag. I hagene til gamle trevillaer bugner epletrær. Funkisvillaen fra 1935 i hvit mur og kanadisk sedertre ligger der sober og stilig. Det ser strøkent ut, men den som forventer et fullblods designerhjem når de kommer over terskelen her, blir overrasket.
- Huset er nok mer funkisaktig nå enn da det ble bygget, etter at den røde mursteinen ble fjernet, sier Helle.
Alt som liten jente var Helle opptatt av form, særlig på biler.
- Biler opptar meg fortsatt, særlig engelske, jeg er helt anglofil. Noen synes kanskje det er litt sært og maskulint, sier hun og smiler.
- Alt må ikke være helt perfekt, det bør være noe rart og quirky også. Jeg har et bilde i gangen hvor det står «Keep glam and rock on!». Det er en bra påminnelse hver dag!
Helle Tjaberg har jobbet i nesten 20 år med design-, reise- og livsstilsjournalistikk. Hun var fra 2005 og inntil nylig redaktør for norske Elle Interiør, nå Elle Decoration.
- Vi er inne i en omveltende tid når det gjelder journalistikk og medier. Skulle jeg gjøre noe annet, måtte det bli nå, sier hun.
«Noe annet» ble å starte som frilansjournalist, trendrådgiver og blogger.
- Jeg tror det er rom for en blogg med journalistisk innhold fra en med min bakgrunn.
Bloggen fikk navnet «Egetrom.no», slik det sømmer seg en bokelsker.
- Min kjære Virginia Woolf må ha meg tilgitt, men linken til bøker er utrolig viktig for meg!
Helle og samboeren Pål Rødseth bodde i en klassisk gammel bygårdsleilighet på 160 kvadratmeter på St. Hanshaugen i Oslo som de pusset opp fra scratch. Og da siste spiker var slått inn, siste malingsstrøk tørket, og datteren Heddy ankommet, da ...
- Dukket dette huset opp! sier Helle.
- Vi elsket leiligheten og byområdet i sentrum. Men så fikk vi barn, og begynte å gå tur i området her.
De gikk på visninger og så på oppussingsobjekter. Men endte opp i et totalrenovert funkishus.
- Vi kom inn i huset og tenkte «Wow, her kan vi bo!». Vi kunne ikke skjønne hvorfor noen ville flytte herfra. Eierne hadde brukt arkitektfirmaet Metropolis. De hadde full respekt for huset og eiendommen, og sørget for en helhet. Noen detaljer ville man alltid gjort annerledes, men det er få. Vi sa bare takk - og halleluja.
- At vi skulle flytte rett inn hadde jeg ikke trodd. Men vi trives så godt her. Våre gode naboer har blitt en ekstrabonus. Vi er enda mer forelsket i huset nå.
Store vindusflater slipper høstfargene rett inn i stua. Da de kom på visning i juni, styrte Helle rett gjennom stua og mot de åpne vinduene, som via en trapp fører ut i hagen.
- Jeg så meg selv sitte der i morgensola med en kaffe. Huset kan av og til føles litt stort for tre, men det er en god flyt og atmosfære her.
På visningen var villaen helt minimalistisk innredet.
- Så kom vi og lempet inn alle tingene våre. Men det er fortsatt store, gode rom. Vi bor i dette allrommet.
Kjøkkenet, som er huset sosiale sone, er fra Bulthaup.
- Vi lager mat og gjester sitter rundt bordet, man prater og koser seg.
Helle mener at det er lettere å skape personlighet i et hus hvis du har et godt lerret i bunn. Som her; med hvite åpne flater og rene gulv i hvitoljet parkett og mørke fliser.
- Jeg vil ha med meg tingene mine gjennom livet, så møblene fra den gamle bygårdsleiligheten ble med hit.
Miksen i interiøret både harmonerer og turnerer hverandre: En håndlaget spisestue fra 50-tallet, sofa fra R.O.O.M., bord og pall fra Slettvoll. Mye kunst og arvegods; en gammel Amerika-klokke hengende over en kiste.
- Det er alltid en utfordring å blande gammelt og nytt. I spisestua kan jeg tenke meg mer spenning og kontrast. Kanskje et moderne teppe og lampa Arco fra Flos?
Helle drømmer om Egget til Arne Jacobsen, men siden Pål er glad i seiling, ble Spinnaker fra Hødnebø et egnet substitutt.
- Det er en god del Pål her også, altså! Vi kjøpte lysekronen fra 20-tallet til byleiligheten. Den er en fin kontrast til den moderne belysningen her. Den finske Secto-lampa, de hvite plaststolene fra Ikea og bordet fra Kvist har vært med meg en god stund.
Helle kikker bort på gyngestolen fra Charles & Ray Eames som står i et hjørne.
- Alle interiør-personer har jo sin Eames-stol, og dette skulle være min ammestol. He-he, den er helt grei å sitte i altså, men kanskje ikke til amming.
Helle er veldig glad i «mid century modern», æraen som er definert av nettopp ekteparet Eames.
- Ser du på bilder fra hjemmet deres på 50-tallet, kunne det vært i dag. Mye tekstiler, bøker, kunst og kultur - og funksjonelle kvalitetsmøbler. Fokuset på håndverk, materialer som tre og skinn, og ting du kan leve med lenge, kommer tilbake for fullt nå.
Britiske Ilse Crawford, som startet engelske Elle Decoration i sin tid, og danske Malene Birger, er inspirasjonskilder. Boka til Crawford «Sensual Home» ligger på stuebordet.
- Hun skaper flotte interiører, og bruker kontraster på en spennende måte. Malene Birger har også et inspirerende hjem. Hun har en samling aktmalerier fra 20-30-tallet.
Helle nikker bort mot et portrett av en kvinne på stueveggen.
- Det bildet kjøpte jeg på Riis interiør i fjor. Nå er jeg er ikke sikker på om Pål er like fortjust i henne som jeg er ...
En leveregel for Helle er at det skal synes hvem som bor i et hjem.
- Jeg er ikke redd for bilder og bøker.
Mest redd er hun for at folk skal tro hun ikke har bøker. Men det har hun! Et snekret bibliotek i underetasjen. Vi må være med ned og dokumentere at det finnes.
- Jeg elsker bøker og leser mye. Det var ikke bokhyller i huset, så det bygde vi.
Foruten storkonsum av musikk, litteratur og kunst, bedyrer Helle at hun har et i overkant ivrig forhold til Svenskt Tenn. Rottingstolen fra Ikea er et inspirasjonskjøp i så måte.
- Da jeg jobbet i Elle Decoration, viste jeg mange stiler. De alle fleste lever jo med en blanding. Det er fortsatt like gøy å se nye ting, bli inspirert og fryde seg over mange typer interiører - som jeg aldri kunne levd med selv. Det at jeg må ha alt hjem i mitt eget hus, det har jeg kommet over!
inneogute@dagbladet.no
- Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt en estetisk sans og bestemte meninger om stil, men jeg er ikke særlig jålete av meg. Å ha det helt korrekt er ikke meg, sier Helle Tjaberg.
På Berg i Oslo er det rolig formiddag. I hagene til gamle trevillaer bugner epletrær. Funkisvillaen fra 1935 i hvit mur og kanadisk sedertre ligger der sober og stilig. Det ser strøkent ut, men den som forventer et fullblods designerhjem når de kommer over terskelen her, blir overrasket.
- Huset er nok mer funkisaktig nå enn da det ble bygget, etter at den røde mursteinen ble fjernet, sier Helle.
Alt som liten jente var Helle opptatt av form, særlig på biler.
- Biler opptar meg fortsatt, særlig engelske, jeg er helt anglofil. Noen synes kanskje det er litt sært og maskulint, sier hun og smiler.
- Alt må ikke være helt perfekt, det bør være noe rart og quirky også. Jeg har et bilde i gangen hvor det står «Keep glam and rock on!». Det er en bra påminnelse hver dag!
Helle Tjaberg har jobbet i nesten 20 år med design-, reise- og livsstilsjournalistikk. Hun var fra 2005 og inntil nylig redaktør for norske Elle Interiør, nå Elle Decoration.
- Vi er inne i en omveltende tid når det gjelder journalistikk og medier. Skulle jeg gjøre noe annet, måtte det bli nå, sier hun.
«Noe annet» ble å starte som frilansjournalist, trendrådgiver og blogger.
- Jeg tror det er rom for en blogg med journalistisk innhold fra en med min bakgrunn.
Bloggen fikk navnet «Egetrom.no», slik det sømmer seg en bokelsker.
- Min kjære Virginia Woolf må ha meg tilgitt, men linken til bøker er utrolig viktig for meg!
Helle og samboeren Pål Rødseth bodde i en klassisk gammel bygårdsleilighet på 160 kvadratmeter på St. Hanshaugen i Oslo som de pusset opp fra scratch. Og da siste spiker var slått inn, siste malingsstrøk tørket, og datteren Heddy ankommet, da ...
- Dukket dette huset opp! sier Helle.
- Vi elsket leiligheten og byområdet i sentrum. Men så fikk vi barn, og begynte å gå tur i området her.
De gikk på visninger og så på oppussingsobjekter. Men endte opp i et totalrenovert funkishus.
- Vi kom inn i huset og tenkte «Wow, her kan vi bo!». Vi kunne ikke skjønne hvorfor noen ville flytte herfra. Eierne hadde brukt arkitektfirmaet Metropolis. De hadde full respekt for huset og eiendommen, og sørget for en helhet. Noen detaljer ville man alltid gjort annerledes, men det er få. Vi sa bare takk - og halleluja.
- At vi skulle flytte rett inn hadde jeg ikke trodd. Men vi trives så godt her. Våre gode naboer har blitt en ekstrabonus. Vi er enda mer forelsket i huset nå.
Store vindusflater slipper høstfargene rett inn i stua. Da de kom på visning i juni, styrte Helle rett gjennom stua og mot de åpne vinduene, som via en trapp fører ut i hagen.
- Jeg så meg selv sitte der i morgensola med en kaffe. Huset kan av og til føles litt stort for tre, men det er en god flyt og atmosfære her.
På visningen var villaen helt minimalistisk innredet.
- Så kom vi og lempet inn alle tingene våre. Men det er fortsatt store, gode rom. Vi bor i dette allrommet.
Kjøkkenet, som er huset sosiale sone, er fra Bulthaup.
- Vi lager mat og gjester sitter rundt bordet, man prater og koser seg.
Helle mener at det er lettere å skape personlighet i et hus hvis du har et godt lerret i bunn. Som her; med hvite åpne flater og rene gulv i hvitoljet parkett og mørke fliser.
- Jeg vil ha med meg tingene mine gjennom livet, så møblene fra den gamle bygårdsleiligheten ble med hit.
Miksen i interiøret både harmonerer og turnerer hverandre: En håndlaget spisestue fra 50-tallet, sofa fra R.O.O.M., bord og pall fra Slettvoll. Mye kunst og arvegods; en gammel Amerika-klokke hengende over en kiste.
- Det er alltid en utfordring å blande gammelt og nytt. I spisestua kan jeg tenke meg mer spenning og kontrast. Kanskje et moderne teppe og lampa Arco fra Flos?
Helle drømmer om Egget til Arne Jacobsen, men siden Pål er glad i seiling, ble Spinnaker fra Hødnebø et egnet substitutt.
- Det er en god del Pål her også, altså! Vi kjøpte lysekronen fra 20-tallet til byleiligheten. Den er en fin kontrast til den moderne belysningen her. Den finske Secto-lampa, de hvite plaststolene fra Ikea og bordet fra Kvist har vært med meg en god stund.
Helle kikker bort på gyngestolen fra Charles & Ray Eames som står i et hjørne.
- Alle interiør-personer har jo sin Eames-stol, og dette skulle være min ammestol. He-he, den er helt grei å sitte i altså, men kanskje ikke til amming.
Helle er veldig glad i «mid century modern», æraen som er definert av nettopp ekteparet Eames.
- Ser du på bilder fra hjemmet deres på 50-tallet, kunne det vært i dag. Mye tekstiler, bøker, kunst og kultur - og funksjonelle kvalitetsmøbler. Fokuset på håndverk, materialer som tre og skinn, og ting du kan leve med lenge, kommer tilbake for fullt nå.
Britiske Ilse Crawford, som startet engelske Elle Decoration i sin tid, og danske Malene Birger, er inspirasjonskilder. Boka til Crawford «Sensual Home» ligger på stuebordet.
- Hun skaper flotte interiører, og bruker kontraster på en spennende måte. Malene Birger har også et inspirerende hjem. Hun har en samling aktmalerier fra 20-30-tallet.
Helle nikker bort mot et portrett av en kvinne på stueveggen.
- Det bildet kjøpte jeg på Riis interiør i fjor. Nå er jeg er ikke sikker på om Pål er like fortjust i henne som jeg er ...
En leveregel for Helle er at det skal synes hvem som bor i et hjem.
- Jeg er ikke redd for bilder og bøker.
Mest redd er hun for at folk skal tro hun ikke har bøker. Men det har hun! Et snekret bibliotek i underetasjen. Vi må være med ned og dokumentere at det finnes.
- Jeg elsker bøker og leser mye. Det var ikke bokhyller i huset, så det bygde vi.
Foruten storkonsum av musikk, litteratur og kunst, bedyrer Helle at hun har et i overkant ivrig forhold til Svenskt Tenn. Rottingstolen fra Ikea er et inspirasjonskjøp i så måte.
- Da jeg jobbet i Elle Decoration, viste jeg mange stiler. De alle fleste lever jo med en blanding. Det er fortsatt like gøy å se nye ting, bli inspirert og fryde seg over mange typer interiører - som jeg aldri kunne levd med selv. Det at jeg må ha alt hjem i mitt eget hus, det har jeg kommet over!
inneogute@dagbladet.no
