Men Geir Lippestad får fortsatt henvendelser fra terroristens tilhengere.

Tips oss 2400
(Dagbladet): - Da jeg tok oppdraget med å forsvare Anders Behring Breivik, tenkte jeg at jeg kom til å sitte alene på et mørkt kontor etter at saken var ferdig. Det skjedde heldigvis ikke, sier advokat Geir Lippestad til Dagbladet.

Han er på trikken på vei hjem, med en blomsterbukett i hendene, etter å ha snakket om radikalisering på et seminar i regi av Det kriminalitetsforebyggende råd.

Som forsvarer både i rettssaken etter drapet på Benjamin Hermansen i 2001, og 22. juli-rettssaken, har han fått et godt innblikk i utviklingen i ekstremistiske miljøer. Den bekymrer ham.

- Før kunne man lett identifisere disse miljøene, men nå er nettet den nye møteplassen. Disse nettsamfunnene har ikke den samme uniformeringen. Derfor må du være ganske våken for å se ekstremisme. Det bekymrer meg, også som far. Hvordan skal jeg greie å følge med?

- Deilig å være ferdig

Det har vært et hektisk år for den profilerte advokaten, men etter at dommen mot Anders Behring Breivik falt i august, har ting begynt å falle til ro.

- Først og fremst var det veldig deilig å bli ferdig. Jeg dro på ferie etter dommen, og det tok litt tid før kropp og sjel var tilbake på samme nivå, sier han.

Også jula tegner til å bli roligere i år.

- Lille julaften i fjor bestemte jo Breivik seg for å endre strategi, så jula i fjor ble temmelig hektisk.

Snart tre måneder etter at dommen falt, får Lippestad fortsatt henvendelser fra folk som støtter massemorderen.

- Selv om det ikke er de store mengdene lenger, drypper det fortsatt inn. Det er bare å ha telefonen påslått en fredag kveld, så kommer det telefoner fra folk som er på vorspiel og nachspiel, som ringer for å fortelle at Breivik ikke er alene, sier han.

Snakker ikke med Breivik

I begynnelsen av november ble det kjent at Breivik har sendt et brev til Kriminalomsorgen hvor han klager på forholdene i fengsel.

Han hevder blant annet isolasjonen, som nå har vart i 15 måneder, bryter med den norske grunnloven, den europeiske menneskerettighets- konvensjon og FNs torturkonvensjon.

Det var medforsvarer Tord Jordet som håndterte denne saken. Lippestad har ikke hatt noen kontakt med den terrordømte massemorderen siden den dagen ankefristen gikk ut.

- Jeg har ikke snakket med ham siden vi avsluttet saken. Saken er avsluttet fra vår side, men vi ser på hans soningsforhold nå. Han vil nok sikkert ha rett til juridisk hjelp i framtiden. Da vil jeg snakke med han., sier han.

Invitert til EU-parlamentet

Lippestad er imidlertid fortsatt engasjert i problemstillinger knyttet til 22. juli-rettssaken, og i begynnelsen av desember reiser kollega Vibeke Hein Bæra til Brüssel for å snakke med deres erfaringer i EU-parlamentet.

- Når du ser hvordan radikale ytringer kommer nærmere for hver dag som går, er det vanskelig å la være å engasjere seg. Det er enorme spenninger i Europa, ikke minst på grunn av stor arbeidsledighet blant ungdom. Det gjør at man tenker på hva som skjer om det verst tenkelige inntreffer, sier Lippestad.

Siden rettssaken har han også engasjert seg i årsakene til at funksjonshemmede med full arbeidskraft ikke kommer seg inn i arbeidslivet. På jobb har han hatt mye fokus på saker innenfor arbeidsrett.

- Mye av tida går med på å løse arbeidskonflikter. Det synes jeg er kjempegøy! Av en eller annen grunn har det kommet inn mye mer av den type jobber etter rettssaken.

Nye ansatte

I desember åpner firmaet hans en ny avdeling i Skien. I tillegg har firmaet hans innledet et samarbeid med arbeidsmiljøspesialistene Team Consulting. Siden dommen har han ansatt tre nye advokater.

- Det skyldes heldigvis at vi har nok å gjøre. Vi har blant annet sett en økning av saker innenfor kommunikasjon og arbeidsrett.

Lippestad mener han kan bruke erfaringene fra jobben som Breiviks forsvarer også i denne type saker.

- Etter at jeg fikk oppdraget med å forsvare Anders Behring Breivik tenkte jeg mye på at vi måtte finne et felles verdigrunnlag. For meg var verdigrunnlaget rettssikkerhet og nødvendigheten av en forsvarer viktig å kommunisere. Det skapte en felles plattform som dannet et grunnlag for mer teknisk juridisk kommunikasjon, sier han.