FILM: Studio Ghibli har fortryllet millioner av barn (og voksne) med sine håndmalte eventyr - vi kan nevne «Chihiro og heksene», «Ponyo» og «Min nabo Totoro». Det er bare ett år siden kinopremieren på «Arriettas hemmelige verden», som har det felles med «Møte på valmueåsen» at manus er skrevet av Ghiblis grunnlegger, Hayao Miyazaki. Regien er ved hans eldste sønn, Goro.

Snill og søt

Vanligvis kommer Studio Ghiblis filmer på kino i dubbet utgave, siden de er beregnet på små barn. «Møte på valmueåsen» er satt opp i originalutgaven, med japanske stemmer og norske tekster og er uttrykkelig rettet mot tenåringer. Uttrykkelig, i den forstand at det står på vaskeseddelen og fordi hovedfigurene er sånn omtrent 16 år. Men samtidig er filmen snill, naiv og like voldsfri som andre Ghibli-filmer. Den er også «tillatt for alle», i motsetning til «Arrietta» (7 år), som var dubbet. Kjærlighetshistorien mellom Umi og Shun er muligens vel avansert for femåringer, men jeg tror på den annen side at tenåringer vil synes at den er ganske barnslig fortalt.

Krevende overgang

Litt om historien: Året er 1963 og Japan forbereder seg på Olympiske leker i Tokyo. Umi går på videregående i nabobyen Yokohama og bor på et pensjonat, der hun hjelper til med matlagingen og passer sine småsøsken. Faren ble borte under Koreakrigen og legemoren er i USA. På skolen blir det mye oppstyr når man får vite at studentenes klubbhus skal rives. Umi blir kjent med Shun, som er redaktør for studentavisa, markant rivningsmotstander og svært populær blant jentene. De blir venner, men et alvorlig hinder kommer i veien for at de skal bli mer intime med hverandre.

Som alltid hos Ghibli er håndverket en nytelse, men jeg synes ikke 71 år gamle Miyazaki har lykkes helt med overgangen fra barnefilm til tenåringsdrama. Fjortiser er en krevende gjeng og ønsker ikke å la seg begeistre av det samme som sine småsøsken. Jeg vil ikke anbefale «Møte på valmueåsen» som kinodate for 15-åringer, men har du en sønn eller datter på ti, kan du trygt spandere billetter.