BOK: «Se på denne saken. Folk flest har unngått eller gått forsiktig rundt onskapen. De har sett gjennom fingrene på ondskapen, behandlet den pent, inngått avtaler med den eller prøvd å etterkomme dens ønsker slik at onskapen ikke skal komme i deres vei.» Slik reflekterer lensmann Magnus Akselsen når historien nærmer seg slutten.

«Mistanken» er Jørgen Gunneruds tredje roman om lensmannen fra Finnmark, en dypt religiøs og ydmyk mann som drives av sterk pliktfølelse og et oppriktig ønske om å opprettholde lov og orden i den sparsomt befolkede kommunen. Han er en «relativt moderat bygget person av samisk herkomst», mild og omtenksom, men også en skarp og tålmodig etterforsker.

Denne gangen blir Akselsens egen søster funnet død i bunnen av trappa i sitt hjem. Søsteren var sterkt alkoholisert og mistanken faller umiddelbart på hennes like alkoholiserte ektemann Lilljohan. Bygdas folk vil ha Lilljohan bak lås og slå, men Akselsen tror han er uskyldig. Som lovens håndhever blir det hans oppgave å stagge bygdefolket til sannheten kommer for en dag.  

Hemmeligheten
Anmelderne skriver stadig om Jørgen Gunnerud at han er en av norsk krimlitteraturs best bevarte hemmeligheter. Jeg er redd det fortsatt stemmer, selv om han har skrevet ti kriminalromaner og fått Rivertonprisen for en av dem.

Mest sannsynlig har det å gjøre med Gunneruds hverdagslige plott og hans stillferdige og lavmælte måte å fortelle på. Det finnes ikke noe oppsiktsvekkende her, ingen skumle skurker, ingen barmfagre divaer, ingen internasjonale terroristorganisasjoner.

Til gjengeld finnes det fine naturskildringer, troverdige karakterer og en historie som er full av fint utporsjonerte og kloke nyanser. Det gjør Jørgen Gunnerud til en liten sjeldenhet i norsk samtidskrim.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 26.11.2012.