Kromofobi. Smak på ordet.

Oversatt fra latin betyr det "redsel for farger", og det er Mette L´ orange, professor ved Kunsthøgskolen i Bergen, som bruker ordet.

Shabby chic-er eller skandinaviske minimalister, alle er like hardt rammet, eller hemmet, for L´ orange mener hvitmalingen kamuflerer personligheten i hjemmene våre.

Hun sukker:

- Alt blir likt. Jeg skulle ønske folk hadde et mer artig og morsomt forhold til farger.

Noen fryktløse finnes. En etasje opp, hos arkitektnaboene i bygården på Adamstua i Oslo vitnet Synne Skjulstad og mannen en fargeglede lik den professoren etterlyser. Nede hos seg selv sto hvitmalingen og tørket, de hadde ikke hatt tid til å tenke, sønnen ble født en dag etter innflytning. Likevel, kjøkkeninnredningen var gul og bokhyllen i gangen rød. Men hvordan ekteparet skulle komme seg videre på fargekartet, eller om de i det hele tatt skulle bevege seg, hadde de ingen ide om. Oppe hos naboene ble oppfatningen betraktelig farget.

Skjulstad lener seg inntil vinduskarmen i stua. Den er like rosa som alt annet av vegger, tak, lister og stukkatur.

- En periode så det ikke ut her mens vi prøvde oss frem. Det var store, ulike fargeprøver på alle veggene. Men jeg er glad vi malte selv, ellers hadde vi ikke fått testet hva som fungerte på samme måte.

Ideen om å male rommene i ulike heldekkende farger fikk de fra arkitektnaboene Heidi og Andreas Nygaard da de ble involvert i fargeleggingen. Selv om alt av flater i et rom er rosa, eller oberginefarget som i den gjennomgående gangen, blir det likevel nøytralt og harmonisk, nettopp fordi fargen er over alt. Akkurat på samme måte som man gjør med hvitt.

- Vi går jo rundt i leiligheten hele tiden, og det oppleves ikke som kaotisk, heller motsatt. Jeg synes vi har fått til at rommene fungerer sammen, sier Synne.

- Det var veldig spennende å se et rom forandres fra hvitt til noe helt annet.

Skal vi tro ekspertene, vil lignende omslag skje i de tusener hjem. Ikke like drastisk, men det hvite hegemoniet er over, vi har beveget oss mot grått.

- I alle nyanser, sier Bjørg Orwen, leder av Ifi - Informasjonskontoret for farge og interiør.

- I tillegg til "greisj", en blanding av grått og bers. Så kan man bruke noen fargesterke detaljer. Disse skal stå ut, ikke danderes rundt. I tilegg er tekstur viktig i tapeter og stoffer for eksempel. Da får du lysspill. Det samme gjelder med mønster. Generelt er det snakk om jordaktige, snille farger.

Men hvorfor har vi egentlig vært så hekta på hvitt? Mette L´ orange, fargeprofessoren i Bergen, trekker linjer tilbake til 1920-tallet og modernismens inntog med funkisen som arkitektonisk retning. Historiske motiver måtte vike for rene, hvite flater og store vinduer - akkurat som trenden i dag.

- Jeg tror det er en feiltolkning av historien at det hvite skal være så rent og elegant. I dag tenker vi på antikken som hvit - men den var fargerik. Farger er blitt sett i sammenheng med det bonske og primitive, de har lidd under å ikke tilhøre det intellektuelle.

Da hvitfargen kom på 20-tallet var den også dyr, påpeker L´orange, samtidig som den gir en illusjon om marmor. Men forklaringen på hvitfargens dominans det siste tiåret kan også komme av et behov for nøytrale omgivelser i en medial verden med mye visuell støy. Eller kan deler av forklaringen være så enkel som at det er enkelt. Man slipper å ta stilling, tenke på sammensetninger, man maler alt bare hvitt. Og det var der personligheten forsvant.

For farger er subjektivt, det er alle enige om. Det sier til og med trendeksperten hos Ifi. Man skal finne fram til fargene man trives best med. Akkurat som interiørdesigner Christine Hærra. Hos henne har spisestua rosa polkadotter, mens selve stua er grønn med rød sofa, og rosa puter. En uholdbar kombinasjon hvis man går noen tiår tilbake. Nå er det ingen regler.

- For meg er det følelsesmessige og sansemessige grunner til at jeg har valgt de fargene jeg har. Jeg vil skape stemninger og finne fram til kombinasjoner som berører noe i meg, og jeg forandrer hele tiden. Men hvorfor jeg opplever det sånn jeg gjør - har jeg ikke gode svar på, sier hun.

Det prøver andre å ha. For hvordan vi opplever farger er en blanding av personlige preferanser, psykologi og assosiasjoner, forklarer L´orange:

- Noen farger vil virke mer velkomne, varme og positive på sinnet. Gult er oppkvikkende fordi det minner oss om lys. Blåturkis som i havet gir en frisk påvirking, mens oransje gir assosiasjoner om bålet, og er varm og imøtekommende. Men det er veldig relativt og kommer også an på hvor sterke fargene er.

Runa Fønne, interiørdesigner med fargepsykologi som utgangspunkt går lenger i å beskrive den fysiologiske effekten av farger. Rødt og blått er to motpoler som hver påvirker sin del av det autonome nervesystemet, avhengig av mengde, forklarer hun.

- Rødt stimulerer det sympatiske nervesystemet -- man får økt blodtrykk og puls som virker inn på kroppstemperaturen og igjen apetitten. Motsatt påvirker blått det parasympatiske nervesystemet som senker blodtrykk og pulsen, og appetitten reduseres og kroppstemperaturen blir lavere. Fordi fargene har ulik effekt er det viktig at man tar hensyn til rommets funksjon, bruksområde og lysforhold.

På Adamstua i Oslo er Synne Skjulstad noe mer måteholden. Hun kan verken si hun blir spesielt glad eller rolig av noen av rommene, bare at leiligheten generelt føles bedre å leve i etter fargeleggingen. Naboen Heidi derimot bruker skalaen helt bevist for å løfte humøret. I studietiden malte hun kjøkkenet gult for å våkne ordentlig om morgenen.

- Og det funket veldig bra. Men man må finne fram til kombinasjon som passer for en selv. Tar man feil er det jo bare å male om.

- Livet er uansett for kort til at vi skal leve fargeløst.