• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet Inne og ute): På bortebane.

Chicago til New York via Washington DC., vogn 3001. Amtrak-toget er i rute. Det skal gå fra Chicago klokka 18.00, og det gjør det da også.

- Dere kan ha med dere totalt fire kofferter pluss håndbagasje, trenger dere hjelp med bagasjen? Det er kaffe og vann ved siden av der dere kan plassere bagasjen mens dere venter, sier den vennlige, uniformerte mannen i skranken.

Deilig å slippe de lange køene, bli strippet i sikkerhetskontrollen og det evige kaoset på en eller annen flyplass. Loungen på stasjonen i Chicago er stort sett befolket av mennesker på vår alder.

Det vil si de som vokste opp med Dylan, og som nå ser seg i speilet og ser at håret er grått, rynkene små elver av levd liv og humøret sånn passe i vater.

Sovevogn klasse 2 koster 3000 kroner for to personer - inkludert to måltider, to senger, et lite bord, vask, kaffe og vann.

Plass nok

Trangt, men plass nok til både å lytte til musikk, lese, snakke og dorme.

Andre klasse er ganske mye billigere enn første klasse - og kupeen vår ble reservert i god tid på nettet hjemme i Norge. Det er sjølsagt også mulig å ikke ha sovevogn, men sitte sammen med alle de andre i vanlige vogner med seter som lar seg vippe bakover.

Billettene ble forresten bestilt til groovet fra Tom Waits-låta «Chicago» fra albumet «Bad as Me», som ruller av gårde med en heseblesende jernhestrytme, der Waits er en spyttende konduktør som roper «All aboard».

Togets historiske betydning for å binde dette store kontinentet sammen til United States of America, er et ekstremt viktig sidespor i amerikansk statsdannelse.

Og tenk hva vi hadde gått glipp av av cowboyfilmer og musikk, hvis jernhesten ikke hadde dukket opp i horisonten.

«Ride this train»

Johnny Cash hadde blant annet et eget tv-show i perioden 1969 til 1971 på kanalen ABC, der et av innslagene var «Ride this train».

Der reiste mannen i svart med tog til historiske steder i USA, og fortalte i tekst og musikk hva som hadde skjedd der han steg av.

enda en sovekupé

to etasjer og sovekupé

hvor du kan ligge våken

eller søvnløs og se natta fjerne seg

og tida kommer nærmere som et bål

og månen balanserer på 89 sviller

over Mississippi...//

Togstrofer

Diktstrofene våre over er hentet fra sist gang vi reiste med tog i USA, og da i motsatt retning, fra Penn stasjon i New York via Washington, Chicago og opp til Minneapolis.

En dannelsesreise som tok to døgn, der vi snakket med flere amerikanere enn vi noensinne har gjort ved å ta fly eller rusle rundt i en eller annen by.

Da kostet vi på oss den ypperste klassen. Og Amtrak leverte prima vare både i komfort, mat, og ikke minst det som betyr aller mest:

Verdens største og beste flatskjerm som viser landskapet, elvene, byene, de fraflyttede husene, fjellene, mytene, drømmene og jordene som strekker hals, mens toget suser forbi.

Pluss at Amtrak nå og da kjørte inn på et sidespor og stoppet, kanskje ved en nedlagt stasjon som liknet på en scene fra en av mange b-filmer, for at de av oss som er så dumme, skulle få en etterlengtet smoke-stop.

Restaurantvogna

Det er noen timer til røyk nå. Etter to timer er det tid for middag med vin ved et bord som deles med vilt fremmede. Skummelt?

- Mannen min og jeg reiser ofte fra Chicago og ned til Florida for å besøke min mor. Men jeg har litt flyskrekk, og så liker jeg å kjøre tog, så da tar jeg toget mens mannen min tar fly, forteller Doreen, som vi sitter ved siden av i restaurantvogna til middag.

- Det tar selvsagt lengre tid for meg, men jeg er pensjonist og har god tid, og jeg nyter å sitte på toget, jeg treffer jo mange flere mennesker, sånn som dere, enn ved å sette meg på et fly.

Hun har egen sovevogn, bestilt plass for middag og skal fra Chicago til Washington først. Det tar cirka 18 timer.

Amish

Ved nabobordet vårt sitter to menn og to kvinner som ser ut som om de kommer fra en helt annen tid, og på mange måter gjør de da det også.

De kaller seg amish (amiske på norsk) - religiøs trosretning grunnlagt av Jakob Ammanns på 1600-tallet - og er bondekledd på sedvanlig vis som om de skulle ha spasert rett ut av det ikoniske maleriet «American Gothic», laget av kunstneren Grant Wood i 1930.

Doreen forteller at amishfamiliene ofte er å se på togene fra Chicago, men at de stort sett holder seg for seg sjøl. Hun er mer opptatt av at toget hennes er i rute, og det er det.

- Jeg må vente noen timer i Washington, men der spiser jeg vanligvis en lunsj og rusler rundt på et eller flere av byens mange flotte museer. Så setter jeg meg på toget, og i løpet av natta er jeg i Florida. Kan ikke reise på en bedre måte jeg, sier hyggelige Doreen.

Hun tror vi kommer fra Nederland, men lyser opp da vi forteller om Norge, ettersom hennes bestemor kom fra et sted rett utenfor Oslo.

Andre bordsetning

Det fylles godt opp i restaurantvogna klokka åtte. Vi er på andre bordsetning. Et tips er å bestille bordplass idet du sjekker inn på stasjonen.

De gangene det er fulle tog, får du ikke et bord alene, men må sitte sammen med tilfeldige passasjerer.

Til frokost havner vi sammen med et smilende ektepar fra New Jersey. De kjørte så ofte de kunne tog rundt i USA. Mannen var da også det som vel kan kalles en ihuga entusiast av alt som går på skinner.

- Jeg elsker tog, og vi mener dette er den beste måten å se og oppleve landet vårt på. Nå kommer vi fra Seattle og er på vei hjem, men det går nok ikke lenge til vi skal ut på tur igjen. Vi har tid og råd til det, og nyter disse turene, forteller han.

- Og så er jeg ganske opptatt av tog også da, jeg er modelltogsamler hjemme. Det er en god hobby som kona også etter hvert har akseptert, sier Ron, med et godt smil i retning fruen, som nikker og nipper til en kopp Amtrak-te, egg, bacon og sirup over det hele.

Lyden av frihet

Utenfor er USA i ferd med å våkne ordentlig opp. Regndråper på vinduet.

Abstrakt og fint, mens høstfargene blafrer forbi til lyden av jernhjul mot jernskinner.

Lyden av frihet? Ja, kanskje det. Lyden av Woody Guthries «This Land is Your Land»?

Kanskje det, kanskje det.

• Her finner du flere saker fra Dagbladet Inne og ute.