ALBUM: Scott Walker alias Noel Scott Engel (69) er en av popmusikkens mest merkverdige og omskiftelige skikkelser.

Han startet i USA som popmusiker, ble kjent som del av den høystemte, Phil Spector-inspirerte, melankolske trioen Walker Brothers på 1960-tallet, flyttet til England, gjorde i en periode lykke som fortolker av Jacques Brel og gikk deretter i et slags indre eksil mens han fordypet seg i avansert musikk.

Han gjenoppsto fra glemselen i 1995 og utga albumet «Tilt», fulgt opp av «Drift» i 2006, der han briljerte med sin fantastiske røst i en operaaktig stil mot et bakteppe som blandet rock, samtidsmusikk og ymse lydkulisser som ikke akkurat er «lette formiddagstoner».

Sverdsluker

Det nye albumet «Bish Bosch» kunne vært tredje ledd i en trilogi.

Tittelen henviser både ordet «Bitch» og til den helvetesvisjonære maleren Hieronymus Bosch. Walkers sangstil er distinkt, i låter som ikke oppfordrer til allsang.

Stemmen er på et vis melodien, mens diverse orkestrale lyder og solopartier understreker ordene, som slynges mot lytteren lik dødsforaktende trapesartister.

Walkers sangstil er en form for sverdslukerkunst. I en av låtene, «Tar», består faktisk grunnkompet av en lyd som lyder som knivsliping.

Det instrumentelle akkompagnementet dukker store deler av veien opp liksom fra det skjulte. Effekter kommer til syne før de brått forsvinner igjen, alt fra twangy gitar til stikkende industrirockeffekter, fra filmmusikkliknende lydkulisser til dundrende rytmer. Walker framstår som en blanding av filosofisk mystiker og musikalsk tryllekunstner, omgitt av røyk, der han i et messende, høyt, gyngende toneleie resiterer sine avanserte formuleringer.

Sinatras død

Hva uttrykker tekstene? De varierer fra utsagn som «If shit were music, you?d be a brassband» eller «if brains were rain, you?d surely be a desert» til de mest subtile referanser, hentet fra Bibelen, historien eller populærkulturen.

Den dynamiske innledningsstrofen «While plucking feathers from a swan song» skal være en utelatt replikk tillagt Montgomery Clift i «Herfra til evigheten», fra scenen der Frank Sinatra dør.

Låttittelen «SDSS 1416-13B» henviser til et fjerntliggende stjernelegeme i universet, en såkalt brun dverg, oppdaget av astronomer i 2010. Sangen for øvrig handler om alt fra huneren Attila til såkalte flaggstangsittere som tidlig på 1900-tallet konkurrerte om å sitte lengst på toppen av en flaggstang. I sangen «Dimple» gjenkjennes fraser som «hej do» og «ingenting», danske ord Walker plukket opp i sin København-periode tidlig på 1970-tallet.

Alle ville skyte

Det hele avsluttes med «The Day The Conductor Died», en henvisning til den rumenske diktatoren Nicolae Ceausescu, som sammen med sin kone ble henrettet 1. juledag 1989. Refrenget lyder «Nobody waited for fire»; eksekutørene skjøt på direkten, uten ordren: «Ild!».
 
Sangen har den ironiske undertittelen (An Xmas Song) og ebber ut i de første linjene av «Bjelleklang», spilt på xylofon, til dombjellerytmer.

Det mest nynnevennlige øyeblikket på en plate som ellers krysser alle grenser for gjenkjennelige elementer.