En artikkel i tidsskriftet The Atlantic om det pedagogiske prosjektet på New Dorp har startet en debatt blant USAs pedagoger. Artikkelen var skrevet av journalisten Peg Tyre, som tidligere har gitt ut blant annet en bok om gutters stadig svakere resultater på skolene og om de utfordringene gutter og skoler har med hverandre.

New Dorp er en amerikansk high school på Staten Island med svake resultater. 40 prosent av elevene falt fra, resultatene på nasjonale prøver var svake. Mange elever kom fra hjem der foreldrene hadde lite utdanning selv. 82 prosent av nye elever hadde leseferdigheter som lå lavere enn sitt aldersbestemte klassetrinn.

Rektor på skolen bestemte seg for å prøve å finne ut hvor problemet lå- Lærerne arbeidet sammen for å analyse akkurat hva det var elevene gjorde feil, hvorfor de fikk så svake resultater. Etterhvert som lærerne analyserte elevenes svake besvarelser, ble det klart hvor problemene lå. Elevene kunne ikke skrive. De kunne lese lærebøkene, men de kunne ikke på tilfredsstillende vis selv skriftlig formulere innholdet i det de hadde lest. Setningene var ofte svært korte. Kompleksiteten i lærebøkene overlevde ikke møtet med elevenes skriveferdigheter.

Rektor Deirdre DeAngelis fikk lærerne med seg på et nytt pedagogisk prosjekt. Skriving, og ikke minst opplæring i god skriftlig argumentasjon, ble prioritert i så godt som alle fag. Tilnærmingen virket. På normerte engelskprøver sank strykprosenten fra 33 til 11 prosent på to år. Strykprosenten i historie sank fra 36 til 25 prosent. Og ikke minst: antallet elever som sluttet og ga opp underveis ble samtidig nesten halvert, fra 37 til 20 prosent.

Analysen av hvor skriveferdighetene sviktet hadde vist hvor skoen særlig trykket: Elevene klarte ikke å bruke de ordene som bandt sammen og plasserte informasjon i forhold til hverandre i en setning. Enkle ord som «for», «og», «verken», «men» eller «eller» ble nok forstått i lesning, men ikke brukt effektivt skriftlig.

Skolen strukturerte undervisningen slik at den stimulerte bruken av slike og liknende ord. En kjemioppgave kunne være en oppgave der eleven skulle beskrive egenskaper ved hydrogen og oksygen i setninger som måtte begynne med «Selv om..» «Hvis ikke..» og «Hvis..». Det gjorde det også litt vanskeligere å svare med å klippe setninger hele fra Wikipedia. Skolen krevde ikke bare at elevene skulle begynne å skrive lengre besvarelser, de lærte dem også språket og argumentasjonen de trengte, setning for setning.

I engelskundervisningen skulle de diskutere bøker de hadde lest, men argumentene måtte begynne med fraser som hang opp foran i klasserommet: «Jeg er uenig med deg fordi..», «Jeg har noe jeg vil legge til..» eller «Kan du forklare det svaret?» Elevene som kom fra fattige eller arbeiderklassehjem lærte seg språkformene elever fra ressurssterkere hjem plukker opp hjemme. Det ga resultater.

Men artikkelen har startet en diskusjon. I USA har skriving de siste årene blitt lært bort som et kreativt fag: Skriv om egne opplevelser, skriv en en fortelling, si hva du mener. Retting av skrivefeil eller korrigering av grammatikk er lavere prioritert, barna skulle lære å snakke med egen stemme. Problemet er at den stemmen ikke nødvendigvis sikrer dem verken utdannelse eller jobb.

Det som fungerer som et godt tillegg for de allerede ressurssterke kan være en blindvei for dem som mangler et godt sett av språklig verktøy til å begynne med. Og hva om dette saklige, skriftlige språket simpelthen er det verktøyet man trenger for å tenke klart, i stedet for bare å mene eller føle sterkt?