KONSERT: Popstjerner er avhengige av å skape myter rundt seg selv. I så måte, er Lady Gaga en av de aller største. Men hva står igjen hvis man tar av henne kjøttkjolen og fjerner de små motivasjonstalene mellom låtene som får henne til å fremstå som en Lasse Gustavson med rare sko og rosa parykk?

En knapp håndfull hits fordelt utover en to og en halv timer lang konsert med en god del fyllmasse i form av generisk eurodance, meningsløst pjatt og et par ballader. Verken mer eller mindre. Men det er også poenget. Dette handler om show, et bra show sådan, med musikken attåt.

Dødsfelle på hodet

Det startet derfor som det måtte gjøre under åpningslåta «Highway Unicorn (Highway to Love)», med Lady Gaga ridende inn på en mekanisk hest som den onde stemora til Snøhvit, ut fra det mørkeste Disney-slottet du kan tenke deg.

Første kostyme: En lang, svart, nettinglignende kjolegreie med en «Saw»-felle tredd over hodet.

På «Goverment Hooker» fikk Gaga en kar med piggmaske til å ta henne i skrittet flere ganger. Det kan ikke ha vært særlig tilfredstillende, for hun tok opp en lekepistol (?) og skjøt ham i hodet sekundet etter.

Ganske lite ladylike, må man si.

Nytt kostyme: En gul PVC-nonnedrakt som så ut som en rekvisitt henta fra «Sister Act» om den ble regissert av John Waters.

Vaginapop

Like etterpå spratt hun ut av en skrevende ballongvagina på scenen, mens skrikende synther og et par el-gitarer satte igang «Born This Way».

Man slår inn ganske åpne dører om man hevder at det ikke selve musikken som er hovedfokuset her. Det er samholdet mellom de såkalte freaksa, det det handler om å tro på seg selv, ikke la noen si at du ikke duger, du må finne din indre styrke - et budskap Lady Gaga prosederer fra scenen hver gang hun har sjansen.

Det er vel og bra, og kan selvfølgelig applauderes, men hva er det hun snakker om når hun i en av sine eviglange pauser begynner å ralle «I'm an alien. I'm not a woman, I'm not a man and I'm not human» og «We have the same hopes and dreams, the same planet and the same potential»?

Hun mener vel ikke det romvesen-svadaet seriøst? Hvem slapp J-Diva inn i Telenor Arena, liksom?

Nytt kostyme: En hullete hvit plastkjole med en minotaurlignende maske. Se for deg Jean Paul Gaultier-versjonen av han skumle i «Pan's Labyrint».

Et hint av menneskelighet

«Bad Romance» og «Judas» var gledelige avbrekk. Man gleder seg jo av lukta av en hit når man kjenner den.

Nytt kostyme: En svart skinnkåpe sist brukt av en eller annen tysker i «Derrick».

Fansen til Lady Gaga, såkalte monsters, er sjarmerende dedikerte. De gikk ute i 12 minusgrader ikledd neonfarga bh-er, for guds skyld. Sikkert 25 minutter av konserten ble satt av til at flere av de mest hardbarka kidsa, og ei litt mer voksen dame, skulle få komme opp på scenen for å kose og klemme. Men da det hele begynte å bli ulidelig kjedelig for alle oss andre som ikke befant seg der oppe med Gaga og gjengen, åpenbarte det kanskje mest menneskelige øyeblikket i hele Fornebus historie seg.

En tenåringsgutt kom seg opp på scenen, kastet seg om halsen på sitt store idol og brast i hulkende gråt. Gaga, som satt på en motorsykkel med innebygd piano, sa «sett deg her bak hos meg, og hold deg godt fast så du ikke faller av». Så begynte hun å synge balladen «Hair», med en bæljende gutt som holdt seg så hardt fast i henne at det nok var såvidt hun fikk pressa ut vokalen.

Jeg er villig til å sette en slant penger på at du har en kroppstemperatur på godt under 37,5 grader om du ikke ble så mye som semirørt av dette øyeblikket.

Kjegle-bh

Nytt kostyme: Heavy metal-denim og bandana, med en touch av YMCA.

Så gira Gaga opp.

«Pokerface». Satt som en royal straight flush.

Nytt kostyme: En svart kjegle-bh, som Madonna gjorde umoderne på «Blond Ambition»-turnéen for over 20 år siden, sittende i en kjøttsofa.

«Alejandro». Tysk presisjon på dansinga.

«Paparazzi». Kveldens høydepunkt.

Det var mye å ta inn over seg. Det digre slottet. De ville kostymene. De gigantiske hitsene. Snakkinga mellom låtene som får Kanye West til å høres ut som Jarvis Cocker.

Alt som gjør at Lady Gaga leverer det mest uforskammede og upolerte mainstreamshowet i musikkverdenen i dag.