- Her er det i hvert fall kort vei til rå-varene, sa Robinson og skuet ned i den populære Mathallen. Fra restaurant von Porat - oppkalt etter den norske tung-vektsbokseren - oppe på mesaninen i

det ene hjørnet av den tidligere industrihallen, har man god utsikt over det myldrende livet blant salgsbodene der nede.

- Ja, temaet ser ut til å være kortreist,

sa Fredag, som studerte den svært oversiktlige og kortfattede menyen.

- Bortsett fra den røkte ålen, kanskje.

Restaurant von Porat tilbyr ingen à la carte, bare to menyer à tre eller fem retter, hvorav en vegetarisk. Fredag ytret ønske om å bytte ut ålen med jordskokk, traktkantarell og tyttebær fra veggismenyen. Det gikk dårlig.

- Det vil dessverre ødelegge helhets-inntrykket, var beskjeden fra servitøren.

- Her er det tydeligvis sterke viljer bak konseptet, men smidige kan ingen påstå

at de er, sa Robinson etter å ha lagt inn bestilling på to hovedmenyer à tre retter, samt tilhørende drikkemeny.

Ferskt brød og rørossmør kom på bordet, samt to glass med dansk hvetebrygg fra Bøgedal bryggeri. Ølet passet ypperlig til den røkte ålen, som ble servert på en seng av grønnkål veltet i en vinaigrette med fett av kyllinglever, og dandert med skiver av gråpære. - Pærene er nylig høstet inn på Nordstrand, kunne servitøren fortelle.

Ålen, derimot, var hentet fra Nederland. De små bitene hadde en mild røyk-smak og sto fint til de syrlige pærene og de sprø bladene av grønnkål, en robust kålsort som er i ferd med å finne veien tilbake til matbutikker og restaurantkjøkkener i hovedstaden.

Bak hovedretten skjulte det seg også en liten historie.

- Restauranten har hatt seksti griser på beite i Valdres, sa servitøren. - Der har de levd et kraftfôr-fritt liv i vakre omgivelser.

Retten, som i menyen heter «Gris fra Valdres, plommer og rødkål», besto av ei lita pølse og to små ribbebiter på ei seng av rødkål, traktkantareller og «brent» plomme.

- En fin liten førjulsymfoni av smaker, sa Robinson.

- Og så mye lettere en den kraftige juleribba, kommenterte Fredag.

«Ny nordisk gastronomi» er linja von Porat har lagt seg på. Det betyr at sesong, enkelhet og rene smaker står i sentrum.

- Men betyr det også små porsjoner? undret Fredag, og mintes nouvelle cuisine-trenden fra noen tiår tilbake, den gang man sjelden gikk mett fra et restaurantmåltid. Her var Valdressvinet både mørt og mildt - ikke tilsatt annet enn litt salt

- men porsjonene kunne vært rausere. Servitøren var også gnien da han skjenket vin i glassene, en Barbera d'Alba Gisep 2009, som forøvrig passet utmerket til det rene kjøttet med sitt supplement av svart pepper, kirsebær og moreller.

Det var fremdeles full aktivitet i flere

av salgsbodene nede i mathallen, og bruset fra de mange vannhullene og spisestedene der nede gjorde

stemningen mer hektisk enn koselig.

- Har du også litt følelsen av å være

på en flyplass, eller en jernbanestasjon? spurte Fredag.

- Kanskje heller en messehall, sa

Robinson. - Som Mathallen for så vidt også er, med sine mange kulinariske arrangementer.

«Hasselnøtter, Åkerø-eple og sitron-timian» var tittelen på rett nummer tre, en finstemt avrunding på måltidet. De kokte eplene ble servert med hakkede hasselnøtter, marengs laget på sitron

og timian og sorbet.

- Slik skal en dessert være, sa Robinson, og utbrakte en skål for det syrlige og det søte. Vinen var nå byttet ut med sider, en Poiré Granit fra Normandie.

- Skål, sa Fredag, tok en slurk, men rynket litt på nesa, ikke helt overbevist om det flytende følget her.

- Hvordan er det så med magemålet?

- Plass til mer her. Kanskje vi skulle stikke innom et av utsalgene nedenunder og ta med litt kveldsmat hjem?•

robinson&fredag@dagbladet.no