Norsk kultur er ikke truet, så hva i all verden er det Christian Tybring-Gjedde vil? spør Geir Ramnefjell.

Tips oss 2400
I noen år nå har Christian Tybring-Gjedde fra Fremskrittspartiet hatt en drøm. Den fikk for alvor sitt gjennombrudd i offentligheten med kronikken «Drøm fra Disneyland» i Aftenposten sommeren 2010. Den går i korthet ut på å importere den danske debatten hit til Norge, og etablere en «kulturkamp». Premisset er at norsk kultur er truet, at den må hegnes om, beskyttes - og at «konkurrerende» kultur må finne seg i å bli definert som mindre viktig/underordnet.

Det pussige er at Tybring-Gjedde holder på ennå, for etter tre års profilert markering av dette standpunktet står han temmelig alene i offentligheten. Det er det en grunn til.

For la oss se på særtrekkene ved norsk kultur som han forrige uke ville ha kulturminister Hadia Tajik til å sverge sin troskap til. I en kronikk i Dagbladet denne uka spesifiserer han nærmere hva som han mener er truet: Den kristne kulturarv. Tillitssamfunnet. Felles historie. Tradisjoner. Språk. Høytider. Lovverk. Valuta. Skikk og bruk. Flagg. Oppvekst. Bosettingsmønster. Forhold til naturen. Matretter. Verneplikten. Nasjonalsangen. Kongehus.

Alt dette har vi jo ganske god styr på. Folkekirken lever, vi går fortsatt bare i kirka på julaften, språket er fortsatt i bruk, historien skrives, lovverket håndheves, krona er norsk, flagget vaier i vinden, distriktspolitikken og bosettingsmønsteret er stadig en kraft i samfunnet - riktignok truet av høyresidens landbrukspolitikk. Nasjonalsangen synges, og kongen smiler med et bredt flertall i befolkningen som støtter monarkiet.

Ikke alle gode intensjoner etter 22. juli står sterkt i dag. «Mer åpenhet, mer demokrati» er nærmest en klisjé. Men en ting som faktisk står igjen, er en større følelse av fellesskap - med liberale verdier som en selvsagt grunnplanke. På samme måte som at det i et samfunn riktig nok alltid vil finnes mennesker som mener at alt var bedre før, vil det også finnes grupper som ikke vil være en del av det store fellesskapet. Men det er et mindretall. Forsvinnenende lite. Minoriteter i dag er i all hovedsak opptatt av én ting: å bli inkludert som naturlige deltakere i samfunnet, med like muligheter - for eksempel til å få jobb på tross av sine utenlandskklingende etternavn.

Når Tybring-Gjedde spør hvordan kulturministeren skal sørge for å ta vare på den truede norske kulturarven, stiller han derfor et spørsmål som det ikke gir noen mening å svare på. Hvorfor skulle Hadia Tajik stå i stortingssalen og sverge troskap til det norske flagget, valutaen og skikk og bruk? Fordi hun er muslim? Tajik svarte slik det var naturlig for en kulturminister med et begrenset politisk ansvarsområde.

«Jeg deler ikke kulturministerens syn. Jeg tror på et nasjonalt kulturfellesskap.» skriver Tybring-Gjedde i Dagbladet denne uka. Han mangler fullstendig belegg for sin påstand. Tajik tror på et nasjonalt kulturfellesskap, men legger antakelig mer i det enn ham. Hun sier hun «har vesentlig større tro på på norsk kulturs evne til å møte framtida enn det Tybring Gjedde gir uttrykk for.»

Det gjør hun kanskje fordi hun er med på å bevilge stadig større summer til å ta vare på norsk kultur. Frp vil kutte kraftig. Tajik er representant for en norsk politisk tradisjon som ser viktigheten av å ta vare på norsk kultur gjennom gode rammevilkår for norsk litteratur, dramatikk, musikk, kunst, kultur i skolene, frivillighet.

Kulturen lever videre blant annet fordi norsk politisk konsensus har ønsket å satse på kultur i vårt lille språksamfunn. Frp har markert seg som det eneste partiet som stiller seg i vesentlig opposisjon til denne politikken, og som konsekvent reduserer kulturpolitikken til signalmarkører - enten det gjelder å kreve litteraturkanon eller Jesus på tv i adventstida.

I sin siste kronikk skriver Tybring-Gjedde at det er en grunn til at folk med kulturelle bånd etablerer Chinatowns og Little Italies. Hvis savnet etter slike miljøer er så sterkt, kan ha jo flytte til Dakota. Tybring-Gjedde ville vært et utmerket karakter i filmklassikeren til Cohen-brødrene, «Fargo».

Alternativt kan han slå seg til ro med at kulturkampen i Norge, hvis den noensinne virkelig kom i gang, er avblåst for lengst. Ingen vant. Og Tybring-Gjedde står aleine igjen på banen.
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Ruspolitikk på repeat

    Ruspolitikk på repeat

    Det norske forbudet hindrer ikke folk fra å få tak i rus, men tar livet av narkomane. (720 innlegg) Les mer

  • En uredelig statsviter og et ivrig Dagbladet

    En uredelig statsviter og et ivrig Dagbladet

    Det kan se ut som om Dagbladet trykker ethvert innlegg som sendes avisen med utfall mot Einar Gelius (584 innlegg) Les mer

  • Fy skam, NRK!

    Fy skam, NRK!

    Dette var kynisk og råttent. (541 innlegg) Les mer

  • Uforutsigbar nabo i 15 år

    Uforutsigbar nabo i 15 år

    Håpet var at han skulle stabilisere Russland. (400 innlegg) Les mer

  • Det er dine unger, det er vår planet

    Det er dine unger, det er vår planet

    Klimaendringene kommer til å gjøre livet vanskeligere for barna dine. Det er på tide at vi voksne tar det personlig (349 innlegg) Les mer

  • «Tast 0 for helbredelse»

    «Tast 0 for helbredelse»

    Jo oftere du ringer (for 14 kroner per minutt), jo større er sjansen for å bli frisk. (237 innlegg) Les mer

  • Strengt om statsborgere

    Strengt om statsborgere

    Straffen må være knyttet til konkrete handlinger. (159 innlegg) Les mer

  • Regjeringens definisjoner av radikalisering gjør oss alle til voldelige ekstremister

    Regjeringens definisjoner av radikalisering gjør oss alle til voldelige ekstremister

    Å ta i bruk begrepet "radikal" innebærer ikke på noen måte at det må omfatte vilje til eller ønske om å bruke vold (158 innlegg) Les mer