ANMELDELSE: Året er 1768. Sara og Eiriks lille sønn er ikke som andre barn. Han ville ikke snakke, ligger bare der og stirrer. Eirik avgjør tilslutt at han må settes ut. De tre går ned til havet. Sara tar den lille i armene og vasser ut i bølgene. Han slutter å puste, men hun nekter å innse at han er død. Hun steller og varmer den lille kroppen som etter hvert skifter farge og går i oppløsning. Hun er overbevist om at det er noe helt der inne, «noe hvitt og fast som banker».
 
Dette er den brutale åpningsnovellen i «For riket er ditt». Den inneholder ti fortellinger med et tidsspenn på åttehundre år.

Alle med utgangspunkt i et lite øysamfunn, som vi — ved hjelp av noen surrealistiske faktasnutter som krydrer samlingen — forstår er Emanuelsens fødested Tromøya utenfor Arendal.  

Tittelen er hentet fra Fader Vår — og tematikken kretser rundt Guds rike på jorden. I de eldre fortellingene har tung og dels dyster gudstro en dominerende rolle. Det er den stammende munken Sira som på trettenhundretallet blir sendt til øya som prest. Hans gudstro utfordres da han ser vakre Tora som bader naken. Han følger etter.  

Amoralske valg

Som samtlige av disse fortellingene, avsluttes «Fader Vår» nokså åpent, og kan virke skjebnesvanger. Elegant nok lar Emanuelsen de to dukke opp i en annen fortelling, som stamfedre for en «slekt fylt av kjærlighet». Det er i «Profitøren», som er lagt til 1941, om den forsagte snekkeren som melder seg frivilling til tyskerarbeid. Vi forstår etter hvert hvorfor, i en fortelling som problematiserer våre tilsynelatende amoralske valg.  

Ved siden av at hver av de ti novellene er gode nok til å kunne stå for seg selv, viser de tidsånden og historiske hendelser eller rystelser.

I «Fanten» fra 1918, er det spanskesyken som herjer. I den nokså grusomme barndomsnovellen «Vennen» fra 1986, får vi innsikt i ekstrem mobbing, dels ondskap, sett fra bøddelens side. Han dukker opp igjen noen tiår senere på gjenforeningsfest, og møter offeret som muligens får tatt en slags hevn. For ingenting er helt opplagt i disse fortellingene — som jo er et av kjennetegnene på novellekunst.

Birger Emanuelsen er en av flere Cappelen Damm redaktører som debuterer som forfatter. Disse holder et påfallende høyt litterært nivå.

For dette er godt. Her er også noen nydelige drømmeliknende passasjer, som dels letter den tunge tematikken.                

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 24.12.2012.