ANMELDELSE: «Hvis du bare skal lese én bok om ei laktoseintolerant ku i år, er det like greit å lese denne.»  

Slik ble Geir Moens barnebokdebut promovert på forlaget i fjor. Og jeg slutter meg helhjertet til.

Fortellingen om den blyge mobbeofferet Laila, er helt fantastisk morsom. Klok er den også, på tross av den naive prompehumoren.

Den sjenerte kua Laila promper hele tiden, og blir mobbet av de andre kuene, som er kjempetøffe og snakker om hva som er «knallultramegafett». Den snille bonden Ragnar er lei seg på Lailas vegne — og vil trøste henne med sjokomelk. For en laktoseintolerant ku er det katastrofalt — og magen eksploderer i en gigantisk «fhooooooosh».  

Mobbeoffer reddes av sitt lyte

Det er et urmotiv i barnelitteraturen dette: Mobbeofferet som reddes av sitt lyte. Men også prompen som energikilde. For Ragnar får, ikke uventet, en idè. Han har alltid villet fly, og bruker nå Lailas laktoseintolerante mage som motor. Med den blir hun også godtatt av de andre kuene.  

Plottet i Geir Moens barnebokdebut er med andre ord like enkelt og fjollete og banalt som det er klokt. Den prisbelønte tegneserieskaperen og illustratøren står bl.a. bak seriene «Asfalt» og «Skinny T», og har illustrert serien «De fire store», samt splatterkomedien «Teodor Sterk». Nokså blodige saker må en si, til dels eksplosive i uttrykket. 
 
Med kua Laila derimot, viser han en mer barnlig og dempet side av seg selv. Her er fargesterke rene «barnevennlige» flater, og den blyge Laila har en uttrykksfylt sødme, der hun fryses ut av de kule kuene.

Her er også noen fantastiske tegninger av den snille bonden Ragnars surrealistiske oppfinnerverden.               

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 07.01.2013.