ANMELDELSE: For mange handler barnedikt mest om rim, regler og Inger Hagerup. Men de siste åra har de gamle traverne fått flere nye utfordrere. Blant de mest ivrige er Gro Dahle. I fjor kom hun med ei bok om dyr, og nå «Jeg kunne spise en ku», en diktsamling om mat i alle former.

Å utgi ny poesi i et marked som så til de grader favoriserer klassikerne, kan være risikabelt. Men flere av diktene i denne samlingen fortjener å bli resitert, igjen og igjen.

Morsomme å lese

Dette er riktignok ikke dikt du lærer utenat i en fei. Ingen har enderim, men alliterasjon, oppramsing og gjentakelser gir rytme og gjør dem morsomme å lese høyt.

Et eksempel er «Rar mat har rare navn», som Dahle og datteren Kaia Linnea Dahle Nyhus har skrevet sammen. Med oppramsingsformen peker de nese til klassikerne: «Det er så mange merkelige navn på mat, / sushi, sashimi, wasabi / shawarma, fajitas, pesto og salsa, /» Som mange andre dikt i samlingen ender det med en humoristisk punchline: «/ og tikka masala til deg også, / sier jeg / og tar en skive brød / med syltetøy, / for det trenger ikke alltid / være så vanskelig.»

Tullete erter

Humor er en fordel i dikt for barn, og her er masse, gjerne i form av metaforer eller enkle ordspill. En favoritt er «Vet du hvorfor erter heter erter?»: «Fordi ertene erter så fælt / tuller og erter og kiler hverandre/».

Mange av diktene er treffende øyeblikksbilder fra hverdagen i en småbarnsfamilie, andre er mer overraskende og surrealistiske. Illustrasjonene er helst det siste. De er fargerike, lekne og naive, med flere morsomme detaljer. De kler teksten godt og gjør det gøy å lese diktene om igjen.

Den eneste innvendingen mot boka er at den kan bli i overkant fyldig. Noen dikt kunne med fordel blitt luket ut, og andre strammet inn en del, for å gi perlene mulighet til å skinne enda mer. 

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 07.01.2013.