• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet Inne og ute): På bortebane.

Skottlands hovedstad Edinburgh er fullpakket med spøkelseshistorier, tradisjon og hyggelig lokalbefolkning.

- Vi skotter er dårlige i sport, men flinke til å drikke, sier bartender Gordon Spowage fleipete, og viser stolt fram de skotskproduserte ølsortene han kan friste med.

Gordon serverer stamgjester og turister i Edinburghs 150 år gamle Café Royal, som er kjent for sine storslåtte lokaler, fantastiske østers og imponerende whiskyutvalg.

- Vi skaffer whisky og ølsorter etter kunders forespørsel og ønske, sier bartenderen, og forteller at antall mikrobryggerier i Storbritannia har økt kraftig siden 2002, da Gordon Brown var finansminister og innførte loven som gir småbryggerier rett på 50 prosent skattelette.

De britiske øyer har nå over 1000 bryggerier, hvorav minst 70 i Skottland.

Whiskybutikker

I en av de mange whiskybutikkene som ligger langs gamlebyens hovedgate The Royal Mile, prøvesmaker Hamish Ferguson før han avgjør hvilken flaske han skal ta med seg hjem.

- Jeg er veldig glad i whisky, og har bestemt meg for å kjøpe en gave til meg selv for å feire at jeg har bestått eksamen, sier han, og ser spent på ekspeditøren, som har hentet ned ei flaske fra øverste hylle.

Hamish vil ikke fortelle hvor mye penger han har tenkt å bruke på whisky denne dagen.

- Det viktigste er at den har fyldig smak og er skotsk, sier han med et lurt smil.

Skreddersydde nasjonaldrakter

Et par meter lenger oppe i gata, i butikken Geoffrey, selger John Webster skreddersydde skotske nasjonaldrakter til kunder fra alle verdensdeler.

- Selvfølgelig er vår største kundegruppe fra lokalmiljøet. Men drakta er populær utover landegrensene, så vi selger også til folk uten skotske røtter. Seinest for et par dager siden mottok vi en bestilling via nettet fra en mann i Norge, forteller han.

Det skotskrutete stoffet i de håndsydde foldeskjørtene John selger, er vevd i firmaets eget veveri og museum, som ligger på toppen av The Royal Mile, med Edinburgh Castle som nærmeste nabo.

Der treffer vi vever og klipper Murdo McClean, som står og måler opp tartanstoff med sekkepipemusikk i bakgrunnen.

- En herrekilt består av litt over sju meter tungt ullstoff. Nesten alle skotske klaner eller familier har ett eller flere egne tartanmønstre, forteller Murdo.

Fra Hebridene

Han begynte sin karriere som vever for anerkjente Harris tweed på øya Harris i ytre Hebridene, hvor han kommer fra.

Murdo er også en av Skottlands 60 000 innbyggere som ennå snakker den skotske versjonen av det keltiske språket gælisk (gaelic), hvorav bare 3000 er bosatt i Edinburgh-området.

- Slán leat, sier Murdo og vinker farvel, etter at han har foreslått sjømat som alternativ til den skotske nasjonalretten «haggis» til sultne turister som ikke liker tanken på å spise innvoller.

Dagens blåskjell

På restauranten Mussel Inn i Rose Street forteller en smilende serveringsdame at dagens blåskjell er fra East Voi, en av Shetlandsøyene, og anbefaler retten «Lunchtime Quickie» som består av blåskjell, salat eller chips, brød og et glass vin for bare 75 kroner.

På bordet ved siden av sitter ekteparet Kit og Stewart Murray og hygger seg med blåskjell i blåskimmelostsaus, krabbesalat og ei flaske rødvin.

- Vi har spist lunsj eller middag her en gang hver måned i over 20 år, og har aldri blitt skuffet, forteller Kit.

Hun legger til at det er denne rimelige restauranten som serverer Edinburghs beste blåskjell.

Spøkelsestur i gamlebyen

Når dag går mot kveld, og byens mange skjenkesteder fylles opp med god stemning og tørste gjester, våger mystiske karakterer seg ut i de trange, brosteinbelagte gatene i gamlebyen.

På toppen av The Royal Mile møter Adam Lyal sitt publikum for kveldens «Murder and Mystery Trail», som er en historisk reise fullpakket med spøkelseshistorier, sagn og fakta, godt sammenblandet med galgenhumor og performance.

- Edinburgh har mengder med uhyggelige historier, og gamlebyens mange trange mørke smug er den perfekte location for denne typen guidet tur, sier vår kappekledde ledsager.

Historier om heksebrenning og likrøveri blir levende ved hjelp av Adam Lyals maskebærende medhjelper, som stadig dukker fram fra mørke kroker i forskjellige forkledninger.

Var Europas mest tettbefolkede

Adam Lyal beskriver Edinburgh på 1700-tallet som Europas tettest befolkede område, med 40 000 innbyggere på et areal på snaue to kvadratkilometer.

Den gang var bygningene gjerne 12 etasjer høye og holdt seg oppe med støtte fra hverandre, mens det nede i de mørke, smale gatene florerte med sykdom og pest.

- Det var ikke uvanlig å se toppetasjer fylt med folk falle mot bakken, forteller Adam Lyal, mens han svinger teatralsk med stokken.

Frityrstekt sjokolade

Etter å ha blitt fotografert sammen med Adam Lyal og hans medhjelper på en av Edinburghs mange kirketrapper, er Ash Rungo og Vick Gill fra London klar til å prøve en av Skottlands nyere spesialiteter.

På fish and chips-baren Glam Shell får alle slags typer sjokolade en runde i frityrkokeren, men det er den amerikanske sjokoladen Mars  som er mest populær.

- Det smaker faktisk veldig godt, ler Vick, som er ernæringsfysiolog, og gir resten av sin «Deapfried Mars-bar» til kjæresten.

Mange lokale ølsorter

Et steinkast unna, på puben Bow Bar i sjarmerende Victoria Street, sitter kunstneren Scott Drever med en pint Deuchars IPA, Edinburghs lokalproduserte ale.

- Dette er en av byens mange avslappede og hyggelige puber som har et bra utvalg av lokale ølsorter, sier han, og begynner å liste opp andre puber han gjerne vil anbefale.

Selv skal han videre til Sandy Bell's i Forest Street, kjent som byens beste pub for folkemusikk.

- Det blir lett mange seine kvelder i Edinburgh, sier Scott, og legger til at mange av pubene i Skottland holder åpent til klokka ett om natta - i motsetning til i England, der de fleste fortsatt stenger elleve.

Fin utsikt

Når sola står opp over den frostbelagte byen en tidlig vintermorgen, går kusinene Cristiane Melie og Gregielle Naraigre fra Brasil opp Calton Hill for å få oversikt over byen.

- Edinburgh er første stoppet på vår 20 dager lange europareise. Vi har blitt fortalt at dette er en av Europas beste byer, sier Cristiane begeistret, og ser utover bygningene, fjellet Arthur's Seat og sjøen.

- Og nå skal vi opp dit, sier jentene smilende, og peker mot Edinburgh Castle.

• Her finner du flere saker fra Dagbladet Inne og ute.