LÅT: TV 2-programserien «Hver gang vi møtes» har blitt den nye katapulten for artister som trenger en håndsrekning for å stable karrieren på beina igjen. Eventuelt en lanseringsturbo for velfødde artister som allerede står støtt på egne bein. Lørdag er det Morten Abels tur til å være æresgjest.

Abel har gjennom flere tiår vært blant landets største popstjerner både som frontfigur i Mods og The September When, men kanskje aller mest markant som soloartist med karrieretopp i 2002. Da solgte han ut Oslo Spektrum to ganger - noe som på den tiden var totalt uhørt for en norsk artist. Siden den gangen har det gått litt trått for Solo-Abel. Siste livstegn var albumet «Some of Us Will Make It» fra 2006 og det ble en moderat suksess. Etter The September When-gjenforening og Mods-triumf på Viking Stadion er tiden nå moden for solocomeback.

Underlig singelvalg

Valget av førstesingel er kanskje noe underlig dersom formålet er å gjenreise Morten Abel som den hitmaskinen han en gang var. «Lost» er ingen dårlig låt, men med sin dvelende og nesten sakrale fremtoning, er den langt unna de eplekjekke og funky tonene som gjorde «Here We Go Then, You and I» og  «I'll Come Back and Love You Forever» til allemannseie.

«Lost» innledes av tung synthbass og en seig «We Will Rock You»-inspirert trommerytme. I det hele tatt lener den seg mye på 80-tallets elektropop, men er noe mørkere i anslaget enn det man forbinder med det fargesprakende tiåret. Queens bombastiske rytmer møter Kraftwerk og Vangelis minimalisme og storslagenhet på en gang? En pussig kombo på papiret, men det henger greit ihop med Abels melankolske vokallinjer som bindeledd.

Verken eller

Det er vanskelig å spå hvilken retning Abel vil ta på det forestående album, låta blir blir mer en stemningsrapport enn en stilpeiler. Den jobber seg sakte men sikkert mot et klimaks uten å være veldig vers/refreng-orientert. Kanskje han ønsker å holde på spenningen? «Lost» verken friskmelder eller vraker Morten Abels karrierefremtid.