• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet Inne og Ute): - Ser du likheten, spør Gudmund Stokke (63).

På veggen lyser en modell av det som kan bli en ny innfallsport til midnattssol og nordlys. Går alt etter planen, står Polarsirkelen Lufthavn i Rana kommune ferdig om et par år.

Er du lokalkjent, ser du det med en gang: Bygningen likner Trænafjellene ytterst på Helgelandskysten.

- En flyplass bør fortelle noe om stedet du kommer til. Træna er vår inspirasjon, sier Stokke.

Startet med Gardermoen

Siden firmaet Aviaplan, hvor hans eget firma er medeier, fikk oppdraget med å tegne Gardermoen i 1990, har Gudmund Stokke tegnet flyplass etter flyplass. På bordet ligger praktboka «Airport Architecture» som kom i fjor vår.

- Fem av våre prosjekter er med. Veldig gøy, sier han.

Det internasjonale gjennombruddet kom i India. De fikk jobben med å tegne Hyderabad flyplass i 2003, selv om prisen ble dobbelt så høy som hos de andre finalistene.

Det norske firmaet vant på erfaringene fra Gardermoen, gjennomføringsevne, vilje til dialog og forståelse for indisk kultur.

- Her er den første skissen. Omtrent slik ble det, forteller Stokke.

Myldreplass med telttak

På papiret ser man rullebanene som svarte streker på hver side av en dal. I midten ligger to terminaler og en park. Han tegnet på hotellrommet etter å ha gått rundt i meterhøyt gress på tomta en hel dag.

Også flyplassen i Hyderabad er designet for å si noe om stedet. Lokale materialer, mønstre med assosiasjoner til indisk kultur og et telttak over en myldreplass der folk møtes, skal gi en pangstart på India.

- Lydene, fargene, luktene og alle menneskene. Landet slår mot deg med full kraft når du lander, sier Gudmund Stokke.

Riga og Lisboa. Gardermoen, Hammerfest, Værnes, Rana og Flesland. Hundretusener av arbeidstimer er brukt på flyplasser.

På Gardermoen gikk det med 100 000 planleggingstimer før de startet opp. Noen steder settes spaden i jorda, andre steder blir det mest heder og ære.

Langsomme prosesser

- Flyplasser er langsomme prosesser, sier Stokke.

Lisboa er lagt på is. Hammerfest er usikkert. På Flesland er det full fres. Om tre-fire år kan du lande på Flesland og gå rett ned i den nye bybanen som tar deg inn til Bergen sentrum.

Siden studiekameratene Jørn Narud, Gudmund Stokke og Ole Wiig i 1979 startet arkitektkontor i en melkebutikk på Majorstua, har firmaet vokst til å bli blant Norges største.

Narud Stokke Wiig (NSW) er nå et rent arkitektfirma, mens avleggeren Nordic Office of Architecture (tidligere Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere) i tillegg har spesialisert seg på industri, infrastruktur og konsulentvirksomhet.

Funksjonell og vakker

Funksjonell, oversiktlig og vakker. Slik skal en god flyplass skal være, mener Stokke.

- Det skal være så enkelt at folk sier «det der kunne jeg også gjort», sier han.

Flyplasser er ikke bare symbolbygg og stedsutviklere. De er ekstremt komplekse bygningstyper. Gjennomføringsevne er første bud. Å få mennesker til å trives er neste utfordring.

- Du må tenke smått og stort samtidig. Hva slags rom du skaper, er det viktige. Folk skal føle seg vel, helst beroliget, sier han.

Blir aldri ferdig

Egentlig har han holdt på med Gardermoen siden åpningen. En flyplass blir aldri ferdig. Et prinsipp er å bygge «loose fit».

Utvidelsen Nordic nå tegner, vil gjøre flyplassen nesten dobbelt så stor. I tillegg til dagens løsning med én pir for innlandstrafikk og én for utenlandstrafikk, bygges en rørformet tredje pir for både innlands- og utenlandstrafikk.

- Et helt nytt grep. Jeg har ikke sett det noen andre steder, sier Stokke.

Han tilbringer omtrent halve uka på Gardermoen. Sikkerhet, brannsystemer, ventilasjon, alt må fungere optimalt samtidig som man bygger.

- Å bygge ny avgangshall, ny togstasjon og ny pir mens flyplassen er i full drift, er det vanskeligste jeg har vært med på, sier han.

Blir mer kommersielle

Mye har skjedd siden de planla Gardermoen. Flytrafikken er mangedoblet, passasjerene mer kresne, miljøkravene strengere.

Lavprisselskapene har også revolusjonert flyplassene, mener Stokke.

- Lavprisselskapene betaler mindre. Flyplassene må tjene penger på andre ting. De må være mer kommersielle. Det påvirker arkitekturen, sier han.

Flyplassene er i ferd med å bli byer i seg sjøl, steder hvor du sover, shopper, jobber og kobler av. Før var Stokke imot utviklingen. Nå har han snudd.

- Hvorfor ikke komme tidlig, shoppe, spise og kose seg? En flyplass kan være et attraktivt sted å være, sier han.

«Airport cities»

Lite mat på lavprisflyet betyr at flyplassen må ha større utvalg.

Den nye terminalen på Gardermoen får et stort nytt shopping- og serviceareal.

Rundt flyplassene vokser «airport cities» med kjempefart. Industri, handel og nye boligområder lagt slik at støyen blir lav.

- Vi kommer til å se utviklingen sterkt rundt de største byene i Norge, sier Stokke.

Stokke var skuffet da de ble nummer to i konkurransen om ny flyplass på Maldivene, den spektakulære terminalen ute i havet som han tegnet med sønnen Tomas, som bor i London.

Arkitektkonkurranser

Men ofte vinner de. Seinest for en uke siden vant de arkitektkonkurransen om en ny barnehage i Oslo. 86 prosent av virksomheten har sitt utspring i arkitektkonkurranser.

- Konkurranser skjerper og løfter oss. Vi trenger dem, sier han.

I fjor gikk de til topps i konkurransen om Air Baltics nye terminal i Riga. Nå er han redd finanskrisen setter en stopper for prosjektet.

- Men seieren er vår. Dessuten fikk vi 100 000 euro. Det hjelper litt.

• Her finner du flere saker fra Dagbladet Inne og ute.