I debatten om uniformer og religion må vi tenke nytt om nøytralitet.

Tips oss 2400
Følg oss på Twitter
ARTIKKELFORFATTER: Lars Laird Iversen, sosiolog, Det teologiske menighetsfakultetet

ARTIKKELFORFATTER: Lars Laird Iversen, sosiolog, Det teologiske menighetsfakultetet

Er nøytralt og felles det samme? Dårlig engelsk er i dag verdens fellesspråk. Hvis jeg, som helst snakker norsk, reiser på ferie og møter en som helst snakker nederlandsk eller swahili, vil jeg prøve å snakke engelsk i håp om at vi har et fellesspråk. På en måte er det rettferdig også: hvis den ene av oss snakker sitt morsmål, mens den andre snakker sitt tredjespråk er det noe urettferdig og skjevt over situasjonen. Betyr dette at engelsk er et nøytralt språk? Nei. Engelsk er språkenes upperdog for tiden, den sterkeste i klassen. Det er derfor det er felles. Derfor kan det oppleves som nøytralt. Helt til en brite blander seg inn i diskusjonen og hevder at hans morsmål er, per definisjon, nøytralt.

Dette betyr ikke at jeg, nederlenderen eller østafrikaneren i eksempelet ovenfor er krenket, det betyr ikke at vi ikke skal snakke engelsk sammen, eller at vi i aldri kunne vunnet en diskusjon mot en brite. Det går an å vinne på bortebane også. Det illustrerer derimot at ord som «felles» og «nøytralt» bør undersøkes nøye, særlig når det kommer fra makta. Dagens norske diskusjon i kjølvannet av Stålsettutvalget har handlet om slike spørsmål. Hva er sekularisme, hva er nøytralitet og hva er felles i Norge?

Klesdrakter kan sammenliknes med språk, og politiets uniform bør være et felles språk. Dagens politiuniform har religionsfravær som hovedingrediens, men tillater seg litt kristent krydder av kulturarvsgrunner. Slik sett representerer uniformen det majoritetsnorske livssynslandskapet ganske godt. På samme måte som engelsk faktisk fungerer som internasjonalt fellesspråk, fungerer dette stort sett greit i Norge. Men ikke fordi det er nøytralt. Det er fordi majoritetens måte å gjøre ting på er dominerende nok til at «vårt» oppleves som «nøytralt».

Politiet argumenterer med at uniformen vil bli mindre nøytral hvis reglementet endres til å inkludere en mulighet for religiøse hodeplagg. Jeg mener de undervurderer uniformens kraft. Forholdet mellom uniformer og hva som oppfattes som nøytralt går faktisk begge veier: Variasjoner som tillates innen et uniformsreglement behandles som irrelevante for embetsutførelsen. Ved å tilpasse uniform til begge kjønn, gjøres kjønn «nøytralt» når det kommer til embetsutøvelse. Dette gjelder selv om vi vet at kjønnsspørsmål er politisert, selv om vi et at ett kjønn er overrepresentert på voldsstatistikken, selv om vi vet at det er systematiske forskjeller på hvor menn og kvinner står i en rekke verdispørsmål.

Få vil for eksempel argumentere med at det er urettferdig for en mann som er anklaget for vold mot en kvinne å møte kvinnelig politi eller kvinnelige dommere. Vi forstår at det ikke finnes kjønnsnøytrale mennesker, men vi har uniformer tilpasset begge kjønn, slik at politi og dommerstand er tilgjengelig for begge kjønn, representerer begge kjønn og er felles for begge kjønn.

Tilpassede uniformer gjør embetsutøvelsen nøytral, ikke omvendt.

Kanskje kjønn er en dårlig parallell. Kjønn er mye vanskeligere å velge bort eller skjule enn religion. Det er kanskje bedre å sammenlikne religiøs identitet med dialektbruk. Begge er mulige å endre, men begge er treg materie, knyttet til identitet og sterke følelser. I dag er det få som ville finne på å kreve at dialektbrukere skulle legge om for å fylle embetsfunksjoner, selv om dialektbruk og målsak kan være politisk kontroversielt. Det er et valg vi ikke ønsker at folk skal måtte gjøre. Tilpasning truer ikke nøytralitet, den er med på å skape det.

Tilbake til Stålsettutvalget. Bør politiets uniformsreglement endres for å inkludere sikhers turban, eller muslimers hijab? Jeg er overbevist om at det vil være en god idé. Å gjøre det i morgen ville vært en dårlig forankret avgjørelse, på tvers av både politiets og befolkningsflertallets mening - og det vil være en dårlig idé å tre en slik endring ned over hodet på politiet. Men jeg håper både politi og publikum vil forandre mening.

Ved å holde tegn på religiøs tilhørighet utenfor uniformer, skaper vi ikke nøytralitet eller felles arenaer. Ved å opprettholde forbud mot religiøs tilpassing av uniformer, erklærer vi at forskjellen som ligger i religion er av en slik art at det demokratiske fellesskapet bør anse den som relevant i embets medfør. Det er å skape et skille som ikke trenger å være der.

Det er mulig å velge vekk hijab og turban. Det er ikke en menneskerett å bli politi eller dommer. Det handler ikke om dette, det handler om hvorvidt dette er dilemmaer storsamfunnet ønsker å skape for folk. Det handler også om vi ønsker et politi og en dommerstand som representerer hele befolkningen - som virkelig er nøytral i betydningen felles - eller om vi ønsker en øvrighet som framstår som den sterkeste gruppens representant i møtet med minoriteter.

Slik jeg ser det, handler det ikke om individuelle politiskolesøkeres rettigheter til å få bli hva de vil, men hva slags instanser skal ha volds- og tvangsmonopol i Norge. Dette bør være instanser som virkelig er representative, som representerer «fellesskapet», som er noe annet enn «majoritetsbefolkningen». Da er ikke bare loven og lovens lange arm erklært for å være nøytral, den vil også oppleves nøytral i hverdagen.

Det er ikke til å komme forbi at majoritetsbefolkningens vaner vil ligge til grunn for mange måter å organisere fellesskapet på. Men argumentet kan aldri være at det er det «objektive» eller «det nøytrale». Argumentet må være at det er nyttig, praktisk eller av det gode, eller i det minste at det unngår skade. Å heve terskelen for minoritetsgruppers tilgang til politi og dommerstand gjør derimot skade. Å velge å gi rom for religiøse minoriteters markører er ikke et knefall for særinteresser eller et kompromiss der nøytralitet ofres for andre interesser. Det er et ledd i en utvidelse av hva som er felles og dermed irrelevant og «nøytralt».
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Skal vi ta tak i hjernevasken?

    Skal vi ta tak i hjernevasken?

    Faten Mahdi Al-Husseini (19) er blitt en nasjonal helt. Men hun beveger seg blant ekstreme krefter. (1478 innlegg) Les mer

  • Norge med i ny reaksjonsstyrke

    Norge med i ny reaksjonsstyrke

    Sju Nato-land stiller «minst» 10 000 soldater som respons på krisa i Ukraina. (1370 innlegg) Les mer

  • Når Leirstein liker sjikane

    Når Leirstein liker sjikane

    Sjikanen mot Hadia Tajik er grovere enn det Leirstein sannsynligvis er klar over. (1178 innlegg) Les mer

  • «Hjernen min smelter av dette brevet fra helvete»

    «Hjernen min smelter av dette brevet fra helvete»

    Elisabeth Norheim med kraftsalve mot NRK. Utenrikssjefen: - Voldsomt angrep på tynt grunnlag. (1112 innlegg) Les mer

  • Religion som våpen

    Religion som våpen

    Unge muslimer leder an i oppgjøret med ekstremisme. Men hvorfor har religion fortsatt en så stor makt i Norge? spør Marie Simonsen. (889 innlegg) Les mer

  • - Hvorfor er Siv taus om netthatet?

    - Hvorfor er Siv taus om netthatet?

    Aps Hadia Tajik og Raymond Johansen savner opprydding i Siv Jensens rekker. (807 innlegg) Les mer

  • - Støre kaller det populisme, jeg kaller det å ta vanlige folk på alvor

    - Støre kaller det populisme, jeg kaller det å ta vanlige folk på alvor

    Frp-leder Siv Jensen slår hardt tilbake mot bok-angrepene fra Ap-leder Jonas Gahr Støre. (790 innlegg) Les mer

  • Sint. Ung. Kvinne.

    Sint. Ung. Kvinne.

    Hvorfor er feminister så humørløse? (679 innlegg) Les mer