Salget av de gamle glødepærene er nå avsluttet, og sparepæra har tatt over i butikkhyllene. Ulempen med de nye sparepærene er at de inneholder kvikksølv, som kan være helsefarlig.

Dersom de ved et uhell knuses, er det derfor blant annet viktig å lufte ut.

- En pære som knuses representerer i utgangspunktet ingen stor helsefare, siden det er svært små mengder kvikksølv i hver enkelt pære. Men kvikksølv som fordamper er en farlig gass, derfor bør man lufte ut i minimum 15 minutter, sier sjefingeniør i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Pia Sørensen, til bonytt.no.

Samle opp glassbitene

Men gassen forsvinner ikke helt selv om man lufter, fordi etter hvert som sparepæra brukes, absorberes noe av kvikksølvet i glasset, og dersom en pære knuses, vil det også sitte igjen kvikksølv på glassbitene.

- Derfor er det også viktig å fjerne alle glassbitene som må ha gjemt seg bort i sprekker eller hjørner, utdyper Sørensen. Dette kan man for eksempel gjøre med et stykke kartong. Tørk opp etterpå med fuktig klut og bruk gummihansker.

Dette gjør du

Folkehelseinstituttet har satt opp en beskrivelse av hva som bør gjøres når en sparepære blir knust. Her er deres råd:

• Du bør åpne vinduet og lufte, samtidig som du gjør godt rent.
• Samle sammen lyspærerestene best mulig.
• Synlige partikler og glassrester kan også plukkes opp med en bit tape.
• Bruk gjerne kost og feiebrett, og tørk opp grundig med en fuktig klut.
• Både kluten og glassrestene kan du samle sammen i en plastpose som må leveres til et mottak for spesialavfall (bør i mellomtiden plasseres utendørs).
• Løse tepper kan tas ut og bankes.
• Luftingen av rommet kan gjerne fortsette i 15 minutter etter at du er ferdig med rengjøringen.

Unngå støvsuger og kost

Mange vil kanskje tenke at støvsuger eller kost er det enkleste å bruke for å sikre seg at alle glassbitene blir fjernet, men ifølge nettstedet Erdetfarlig.no bør man unngå å bruke støvsuger og kost/feiebrett. Erdetfarlig.no er et nettsted om farlige stoffer i forbrukerprodukter og drives av Klif i samarbeid med Mattilsynet og Miljømerking.

Årsaken til at støvsuger og kost frarådes, er at det kan medføre spredning av kvikksølvet. I tillegg vil kvikksølvet kunne forurense støvsugeren, slik at det spres neste gang du bruker den.

Det eneste unntaket for å bruke støvsuger ifølge Erdetfarlig.no er om restene ligger et sted der du ikke ellers kan samle dem opp, for eksempel gulv med sprekker eller teppe.

- Da er det bedre at kvikksølvet samles i støvsugerposen enn at det blir liggende og avgi damp over en lang periode. Husk imidlertid å fjerne støvsugerposen og lufte støvsugeren godt etterpå, heter det på nettstedet.

Når jobben er gjort, er rådet å putte det oppsamlede avfallet, kluten og hanskene i en tett pose eller tett beholder og levere det som farlig avfall, eventuelt sammen med støvsugerposen dersom du har måttet støvsuge.

Rådet på Erdetfarlig.no om å unngå bruk av feiekost går imot Folkehelseinstituttets råd om å bruke det.

- Vi er klar over at Folkehelsa gir et slikt råd, men vi mener likevel det er grunn til å advare mot bruk av feiekost, forklarer Sørensen.

- På dette punktet er vi også på linje med både danskene og svenskene.

Bruk en kartongbit

På nettstedet til den danske Miljøstyrelsen anbefaler man heller bruk av et stykke kartong.

- Det er vigtigt, at du får samlet alle rester op. Lad være med at bruge kost - det spreder kviksølvet i rummet. Brug i stedet karton til at skrabe resterne op med. Tape kan bruges til at samle rester i sprækker og revner. Tør efter med våd køkkenrulle for at få de sidste små rester med, skriver de blant annet på sine nettsider.

Innlevering som farlig avfall

Sparepærer har en lang levetid, men også de slokner en gang, og da er det tid for å sende dem i søpla.

Men det er nettopp det du ikke skal gjøre, for en sparepære er å anse som spesialavfall. Og kvikksølvet i den er grunnen.

-Sparepærene skal til spesiell behandling for å fjerne kvikksølvet, hvis de havner i det vanlige restavfallet går de til forbrenningsanlegg og i verste fall går kvikksølvet ut i lufta, forteller teknisk sjef hos returselskapet Renas, Laila Borgen Skaiaa, til bonytt.no.

-Det enkleste er å returnere pæra i dagligvarebutikk. Alle butikker som selger lyspærer, skal også ta imot de brukte pærene.

Den litt mer omstendelige metoden er å ta med sparepæra til det kommunale avfallsmottaket.

- Og da kan det være greit å ha en beholder hjemme å samle de brukte pærene i.

Borgen Skaiaa henviser også til nettsiden bruktepærer.no som blant annet har informasjon hvor den nærmeste gjenvinningsstasjonen befinner seg.

Problematikken vil avta

Foreløpig er det sparepærer som dominerer, men det kommer stadig flere LED-pærer i butikkhyllene, og disse pærene har ikke den samme problematikken knyttet til seg.

- Vi ser at utviklingen på dette området går fort, og at det blir et stadig større utvalg av LED-pærer i hyllene, sier Erlend Lillelien til bonytt.no. Han er fagsjef hos Lyskultur, Norsk kunnskapssenter for lys.

- Det som foreløpig er utfordringen, er kvaliteten på LED-pærene. Generelt kan man si at dersom man kjøper en merkevare, eller handler gjennom en anerkjent forhandler, er man sikret god kvalitet. Utfordringen er at det er så mange nye produsenter/leverandører tilgjengelig at markedet er blitt uoversiktlig å orientere seg i for en forbruker.

Bonytt.no har testet LED-pærer, og der kom det fram at den rimeligste pæra var den beste.

Lillelien forteller at det som kjennetegner en god LED-pære, er en varm fargetemperatur og en fargegjengivelse som dekker hele fargespekteret.

- For å sikre seg at man får en god LED-pære, bør man enten se den i bruk hjemme eller kjøpe med seg en og teste hjemme før man kjøper flere.

Les også:
Hamstring av lyspærer er bortkastet
Få det beste ut av lampene dine
Velger du riktig lyspære i butikken?
På jakt etter nye interiørideer? Du finner dem i inspirasjonsguiden

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.