ALBUM: Traveling Wilburys var en supergruppe, Audrey Horne er det ikke, selv om vi i media liker å slenge merkelappen på alle band med medlemmer som i annen tjeneste har fuktet tungen med smaken av suksess.

Men bergenserne har vist - med blant annet en spellemannpris og to nominasjoner for sine tidligere plater - at de står støtt på egne bein uavhengig av statusen til Enslaved, Sahg og Gorgoroth (som det for øvrig er en stund siden de har hatt en link til).

Magnet i produsentstolen

Siden sist er den velrenommerte produsenten Joe Barresi (Kyuss/TOOL/Queens Of The Stone Age) byttet ut med den lavmælte popsmeden Even «Magnet» Johansen, uten at det har fått gjengen til å slutte og grave seg bakover i platebunkene sine.

Dette er tydelig allerede på coveret som åpenbart er inspirert av  Kiss' «Rock And Roll Over», og riff og tekststrofer spiller utilslørt på arven etter Iron Maiden, Deep Purple, Thin Lizzy, Ozzy og Led Zeppelin.

Men det funker, og både bandet og stemmen til Torkjell «Toschie» Rød har nok egenart til at de aldri framstår som kopister.

På grensen til allsang

Den tidligere så tydelige Faith No More- og post-grunge-referansen sitter stort sett bare igjen det overkant glatte lydbildet og vokallinjene.

Resultatet er at Audrey Horne nok en gang leverer en klassisk hardrock-skive fullstappet med landets mest allsangvennlige rockrefrenger.