ANMELDELSE: Karakterene er de samme, i hvert fall mange av dem: Radovan og hans datter Natalie, Jorge, Javier, Ratko og mange andre. I tolv noveller møter vi dem i små, avgjørende øyeblikk i deres liv. Alle fortellingene kretser rundt eller bygger opp mot slike vendepunkt. Og alle utspiller seg i, eller er på en eller annen måte knyttet til, Stockholms mangfoldige underverden.  


Realisme
Jens Lapidus´ fremste styrke som forfatter er hans innsikt i denne underverdenen. Han er så tett på karakterene, språket, tenkemåten og de sosiale kodene at du ikke et øyeblikk tviler på at han  vet hva han snakker om. Likevel tar jeg meg i å savne det store formatet.

Lapidus´ stil passer for så vidt godt til novelleformens krav til knapphet, men det er også noe konstruert over disse fortellingene, kanskje særlig i måten forfatteren hele tiden holder viktig informasjon tilbake, for deretter å pøse den ut i sluttpoenget.           


Mor og sønn
Tittelen «Mamma forsøkte» er kanskje ikke veldig poetisk, men ikke desto mindre betegnende for både innholdet og moralen i disse fortellingene.

Alle figurene er sterkt knyttet til sin mor. Hun kommer fra en annen tid, hun forstår ikke sin sønn og den verdenen han lever i. Hun gjør alt hun kan for å holde ham flytende i det svenske samfunnet. Han beundrer henne for det, han er villig til å beskytte henne mot hva som helst, men han lytter selvsagt ikke til hennes råd.

Hadde han gjort det, ville ikke Jens Lapidus hatt noe å skrive om.