Vi vet ikke i dag hvor mange små barn som har psykiske problemer eller psykososiale hjelpebehov.

Tips oss 2400
ARTIKKELFORFATTER: Øystein Helmikstøl

ARTIKKELFORFATTER: Øystein Helmikstøl

Se våre siste filmtrailere

BARNEPSYKOLOGI: Så godt som alle barn mellom tre og fem år har barnehageplass. Det er cirka 90 000 ansatte i norske barnehager, de aller fleste av dem er kvinner. Ufaglærte assistenter tjener cirka 260 000. Jeg kjenner oljearbeidere i Nordsjøen uten lang utdanning og knapt eldre enn konfirmanter, som tjener det dobbelte. De holder mye i stålrør.

Vi har de siste årene klart å stappe stadig flere ettåringer inn i barnehagene, men altfor få kompetente ansatte har steppet inn. Hvor lett er det for de ansatte i en travel barnehagehverdag å skaffe rask og kompetent hjelp til barn med psykiske vansker og foreldre med behov for veiledning? Det er cirka 8000 psykologer i landet, kun rundt 500 av disse er kommunalt ansatte. Å få flere psykologer ut i kommunene har vært satsingsområdet til Norsk Psykologforening i mange år. Men det har ikke vært et konkret mål at de skal jobbe mest mulig opp mot barnehagene. Det er grunn til å tro at færre enn 200 av kommunepsykologene i Norge jobber direkte med barn i barnehagealder.

Vi vet ikke i dag hvor mange små barn som har psykiske problemer eller psykososiale hjelpebehov. Ifølge forskningsdirektør Terje Ogden ved Atferdssenteret finnes det nesten ingen rutiner for å finne det ut. Du finner ingen psykologer i parkdress, noe som heller ikke nødvendigvis er et mål. Så hvem tar ansvaret nå?

Skogsarbeider Ingvild Lindsøhaug (26), for eksempel. Hun var fersk ansatt på en småbarnsavdeling i en barnehage i Bærum sist høst. Bakgrunnen hennes er skogbrukslinja ved Natur videregående skole på Furuset i Oslo. Hun byttet ut kjeledressen med parkdress. På grunn av mye sykdom på avdelingen, ble plutselig hun den med mest erfaring. De minste barna fikk 19 vikarer å forholde seg til på kort tid. Erfarne ansatte fra andre avdelinger ble ikke satt inn hos de minste barna. Som foreldre kan man bli skeptisk til sånne eksperimenter.

Direktør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, psykolog Arne Holte, evangeliserer ofte for barnehagenes betydning for barns psykiske helse. Selv han sa rett ut i Tidsskrift for Norsk Psykologforening nylig at barnehagene ikke ble bygget for barnas skyld. De ble bygget «for å øke sysselsettingen og fremme likestilling». Han sa samtidig at det er vår tids mest omfattende direkte psykiske helseløft for små barn. Snakket barnehageevangelisten da om drømmebarnehagen? La oss få mer kritisk barnehageforskning, og la oss også høre på dem som forteller noe mindre glamorøse historier fra barnehagevirkeligheten.

I løpet av de siste 20 årene har barnepolitikk aldri vært den viktigste saken for velgerne, ifølge undersøkelsene til forsker Bernt Aardal. Toppåret var 1997 (det store kontanstøttevalget), da 16 prosent sa at barne- og familiepolitikk var viktigst, men selv da havnet det bak helse og eldreomsorg.

Ved forrige stortingsvalg var barne- og familiepolitikk viktigst for kun seks prosent av velgerne. Sju prosent av Ap-velgerne nevnte barne- og familiepolitikk i 2009 (mot 31 prosent av KrF-velgerne). Trodde du at SV og SV-velgere er opptatt av barnepolitikk? Vel, ved forrige stortingsvalg var det viktigst for kun én prosent av dette partiets velgere. Én prosent.

Kronikken er hentet fra februarutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør