I over 20 år har jeg hørt «du må jo tåle litt» når jeg har protestert mot sjåvinistisk oppførsel på jobb eller privat.

Tips oss 2400
Følg oss på Twitter

Se våre siste filmtrailere

Sveriges television viste onsdag en dokumentar om hvordan svenske journalister og samfunnsdebattanter blir utsatt for grov sjikane og trusler om vold, voldtekt og drap. Unnskyld. Skrev jeg svenske journalister? Jeg mente selvsagt svenske kvinnelige journalister.

Det de svenske kvinnene leser opp er utvilsomt grovt krenkende og truende. Det er drapstrusler og trusler om mishandling og voldtekt, i tillegg til mindre alvorlige, men fullt ut sjikanerende, kommentarer om utseende. Kvinnelige journalister og kommentatorer opplever akkurat det samme i Norge. Det er ikke vanskelig å reagere på de grove truslene. Men hva med resten?

Kvinner blir hele tiden fortalt at vi må jo tåle litt. Enten det er sjåvinistiske vitser i lunsjen, klapp på rumpa eller kollegaer som tafser på julebord. Litt må vi jo tåle. Men hva er egentlig litt?

Er det at jeg som 26 år gammel markedsfører ble bedt flere ganger om å vise billett på Business Class fordi jeg åpenbart ikke hørte hjemme blant dresskledde menn? Er det å le av sjåvinistiske vitser i lunsjen? Er det å bli med på strippeklubb i utlandet? Alternativet for gutta er nemlig ikke å gå på en annen bar, men at du går alene tilbake til hotellet med beskyldningen «snerpe» hengende over hodet. Er «litt» å få sms fra menn på konferanser om romnummeret deres - fordi det er det de valgte å bruke visittkortet ditt til? Menn som dermed ødelegger en potensiell forretningsrelasjon? Er «litt» å få sms med bilde av kjønnsorganer, eller deskriptive beskrivelser av hvordan avsender ønsker å pule deg? Er «litt» å få kommentarer på utseende og vekt når du tar opp store og små samfunnsspørsmål på sosiale medier? Trusler, hets og sjikane?

Siden jeg har opplevd alt det ovennevnte, så lurer jeg fortsatt på hva folk mener når de sier «du må tåle litt». For når blir «litt» nok? En ting er hva man opplever når man tar plass på en offentlig arena. En helt annen ting er hva du opplever fordi du rett og slett har en jobb. Kanskje deler av årsaken til at kvinner er litt mer sykmeldte enn menn er at vi hele tiden også skal tåle litt mer?

Likevel er jeg glad for alle rasistene og kvinnehaterne på Internett. Faktisk ønsker jeg å takke dem, alle som en. Fordi det vi tidligere ble beskyldt for å bare «føle», eller det ble sett på som anekdotiske eksempler, nå står svart på hvitt, gjerne under fullt navn. Det er ikke det at arbeidsgivere skal legge seg opp i hva de ansatte mener på fritida, men deres ansatte er ikke akkurat reklame for bedriften når nettavisene bruker Facebook Connect som kommentarverktøy, og både fullt navn og arbeidsgiver er godt synlig i kommentarfeltet. Problemet er at du ikke kan boikotte Statoil fordi de har en ansatt som er rasshøl på nett, for det har Shell også. De er mange. Det er ikke noe vi «føler» eller noe anekdotisk. Det er jo nettopp derfor det er et problem. Og dette problemet oppsto ikke med Internett.

Kvinner fra næringsliv og akademia etterlyses ofte i offentlig debatt og til lederstillinger. Det er de samme kvinnene som har uttalt seg i kraft av sin posisjon og kompetanse, og opplever at deres barn tar telefonen hjemme på kvelden der en fremmed stemme forteller dem hva han vil gjøre med moren deres. Dette er nok anekdotisk, for jeg har bare hørt det fra tre ulike kvinner i ulike sammenhenger - to akademikere og en fra næringslivet. Så da er det sikkert ikke sånn. Nå har vi jo ikke fasttelefoner hjemme lenger, så problemet er løst. Nå kan barna heller lese hvordan moren bør voldtas i kommentarfeltet på Internett, før moderator rekker å fjerne det. Der står det i minste under fullt navn og med arbeidsgiver, så slipper de å lure på hvem den fremmede stemmen er.

Kvinner kalles ofte feige når de ikke søker seg til lederposisjoner eller til offentligheten. Kan det være av de samme mennene som har skremt dem bort?

Dagbladets Marie Simonsen fortalte en gang at hun nesten hadde sluttet å reagere på truslene og sjikanen. Det er jo bare en drapstrussel til. Massiviteten gjør oss numne. Det er som å lese «American Psycho» fra side en til siste side. Etter hvert oppleves hovedpersonens grusomheter mindre ekstreme. Vi tilpasser oss mentalt over tid. Men slår du bare tilfeldig opp på en av hovedpersonen Batemans mishandlinger, så føles det som et slag i magen.

Og det holder med én. Faktisk. Det er ikke litt. Det er nok. For jeg er drittlei av at kvinner - og mer alvorlig - unge jenter skal måtte tåle litt for å kunne ha en jobb eller delta i offentlig debatt. Det holder nå.

Kronikken er en lett redigert versjon av en tekst publisert på vampus.blogspot.no
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • - Jeg kunne kanskje hatt litt mer penger, men ellers er det topp å leve livet

    - Jeg kunne kanskje hatt litt mer penger, men ellers er det topp å leve livet

    Kjetil Andreas Bergland Hauge (18) er en av mange tusen unge nordmenn som lever på ytelser fra Nav. (1447 innlegg) Les mer

  • Fjæra som ble til...

    Fjæra som ble til...

    Hoedaland politidistrikt bør ta rev i seilene. (507 innlegg) Les mer

  • Når Frp rir to hester

    Når Frp rir to hester

    Per Sandberg sier at framgangsmåten vil bli benyttet igjen. (333 innlegg) Les mer

  • - Navere har status

    - Navere har status

    Det er blitt stuereint å leve på ytelser fra Nav, mener Nav-leder. (202 innlegg) Les mer

  • - Jeg føler meg utrolig såret og krenket

    - Jeg føler meg utrolig såret og krenket

    Nina Karin Monsen går hardt ut mot doktoravhandling. Nå overveier hun å klage inn oppgaven til Kunnskapsdepartementet. (191 innlegg) Les mer

  • Politikerne må ta grep: Vi trenger en generalopprydning i oppdrettsnæringen

    Politikerne må ta grep: Vi trenger en generalopprydning i oppdrettsnæringen

    Det er tvingende nødvendig at Stortinget nå sørger for en generalopprydning i en næring som i all hovedsak har fått ture frem på egne premisser i over 40 år. (185 innlegg) Les mer

  • Ikke første gangen at NFF er i flaggtrøbbel

    Ikke første gangen at NFF er i flaggtrøbbel

    Fotballklubben Brann ville markere «fotball for alle» ved å bruke regnbueflagg som cornerflagg under kampen 16. mai. Det sa Norges Fotballforbund(NFF) nei til. (158 innlegg) Les mer

  • Dagbladets metode

    Dagbladets metode

    Når man ikke har noe substansielt å komme med, kan det nok oppleves som smart å sette opp en bataljon stråmenn, og parallelt underslå fakta, for så å gyve løs. Dette brukte Dagbladet pinsen på. Igjen var Human Rights Service målskiven for det jeg opplever som den tapte Dagblad-feminismen. (149 innlegg) Les mer