- Vi kan ikke tenke og mene alene lenger.

Han var lei nå, mente at vi altfor lenge hadde talt for døve ører og stengte ganer. Som vestlendinger i hovedstaden er det en ensom kamp å kjempe for at østlendinger skal få øyene opp for raspeballer, komler, ball eller komper om du vil. Denne tradisjonsrike
delikatessen, formet som en ball av poteter og mel.

Det var da han fikk ideen.

- Tankesmie, sa han.

- Vi danner en tankesmie. Da blir vi endelig tatt på alvor, og ikke hundset, hetset og mobbet for vår kjærlighet til denne grå juvelen. Denne retten som bare blir servert på et skandaløst fåtall spisesteder i Oslo en dag i uka, med altfor lange opphold.

Jeg håper det var ment som en spøk, men tanken var likevel ikke dum. Og han hadde mer.

- Vi tilhører en gruppe som ikke blir tatt på alvor. Vi er en minoritet som er overbevist om at saken vår må komme hele storsamfunnet til gode. Alle andre danner tankesmier.

- Hvem da?

- Folk som liker sjømat. Folk som liker Gud, og de som sverger til gjennombruddshissig fotball.

Mulighetene er uendelige.

I år er det ti år siden begrepet tankesmie første gang dukket opp i norske aviser. På en av de siste arbeidsdagene før fellesferien 2003, kom det en pressemelding fra NHO der det ble meldt om stiftelsen av Civita - ei tankesmie som skulle belyse «markedsøkonomiens betydning for velferd og demokrati», under ledelse av Terje Svabø. Samme år svarte venstresida og Magnus Marsdal med tankesmia Manifest. Seinere er det kommet flere, og stadig dannes det nye tankesmier for nesten hvert ideologiske ståsted. De tenker, mener, debatterer, utreder og driver lobbyvirksomhet. Alle med hver sin fasit.

Som «Skaperkraft» - den eneste tankesmia i Norge med eget bønnenettverk. Den kristne tankesmia ble lansert i 2011, da 75 personer fra akademia, næringsliv, politikk og Kirke-Norge gikk sammen for å gi kristne verdier en tydeligere stemme i debatten.

Tankesmie kommer av det engelske begrepet think tank. På norsk ble det før 2003 gjerne kalt både tenketank og tankeloft, og ofte forbundet med noe som Thorbjørn Jagland satte i gang. Men en tankesmie om komler?

- Ei tankesmie trenger ikke bare handle om politikk, krig og fred og sånn. Det kan også ta for seg viktige ting som komler. Og fotball, sa han.

I 2008 dannet Drillo en tankesmie der både Nils Johan Semb, Ståle Solbakken og Otto Ulseth fikk plass. Med finansiell støtte fra Norsk Toppfotball.

- Gruppen er smalt sammensatt, men vi har ikke tenkt å isolere oss og er åpne for andre syn enn våre egne. Vi er ydmyke og har ingen fasitsvar. Men dette er en gruppe der alle tilhører samme skole, sa Drillo den gangen.

- Kloke Drillo skjønte at det absolutt er en fordel å tilhøre samme skole i ei tankesmie. Vi tar ikke med oss en lavkarbofanatiker i ei tankesmie for en middagsrett bestående av poteter og mel. I ei tankesmie skal vi bygge hverandre opp mot et felles mål.

Komlekameraten har fått vann i munnen, og jakter nå på meningsfeller både til høyre og venstre. Det er ikke så nøye hvilken Gud de ber til, så lenge de er tro mot denne langkokte matretten. Navn på tankesmia har han også tenkt på, og mener det er viktig med en internasjonalisering av måltidet. Dette er hans siste forslag: «Comle - tankesmie for å fremme nasjonens kraftigste gourmetrett. Med og uten dott».

Ambisjonene hans stopper ikke ved en tankesmie.

- Når vi har stablet tankesmia på plass, skal jeg danne et parti som jobber for lavere toleranse for mobbing av vestlendinger i hovedstaden - og  høyere forståelse for raspeballens fortreffelighet.•

kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no