Artikkelen er skrevet av Bjørn H. Samset, partikkelfysiker og klimaforsker ved Cicero Senter for klimaforskning, og opprinnelig publisert på den populærvitenskapelige bloggen kollokvium.no.

(Kollokvium.no): Global oppvarming fortsetter som aldri før. Hvorfor blir det da til stadighet hevdet at den stanset for 15 år siden, som i den ferske diskusjonen mellom Øystein Stray Spetalen og Gunhild Stordalen?

Hva skjer faktisk i naturen i dag — og hva mener vi når vi sier «global oppvarming»?

Et globalt energioverskudd

Vi mennesker er veldig opptatte av hvor varmt det er rundt oss. Vi måler ustanselig temperaturen inne og ute, og sjekker værvarselet for å se hvordan vi bør gå kledd i morgen.

Temperaturen ved jordens overflate er noe som påvirker oss veldig direkte, og som vi bryr oss om. Når forskere for flere tiår siden begynte å advare om at vi er i ferd med å endre vårt eget klima, så ble dette raskt hetende «global oppvarming», og det store måltallet ble endringer i nettopp jordens overflatetemperatur.

Problemet er bare at denne temperaturen ikke egentlig forteller oss hva som foregår. 

Klimaforskere har aldri sagt «jordens overflatetemperatur vil stige jevnt og trutt i takt med våre utslipp». Det klimaendringene handler om er snarere dette: Jorden er i dag ute av energibalanse. På grunn av våre utslipp — spesielt av klimagasser og aerosoler — tas det opp mer energi i klimasystemet enn det sendes ut.

Vi kan til og med tallfeste det. Per i dag er ubalansen på 1.6W/m2 — hva det egentlig betyr kan du lese mer om her.

Legg merke til at det ikke snakkes om temperatur. «Klimasystemet» betyr her havene, atmosfæren, landejorden, isbreene, polkalottene og så videre. Hele jorden, med andre ord, men spesielt havene og atmosfæren siden det er disse som kan endre seg raskest og som vel kan sies å bestemme «vær og vind» for oss.

«Tas opp mer energi enn det sendes ut» betyr, siden energi er bevart og aldri kan forsvinne, at den må bli lagret ett eller annet sted i klimasystemet.

Energien fordeles mange steder

 

Hvor blir det av energien? Det er mange muligheter. Smelter vi is, som for eksempel når isen rundt nordpolen sakte forsvinner, lagres det litt energi i det nysmeltede vannet. Blir det mer aktivitet i atmosfæren, for eksempel vind, stormer og regn, lagres det litt energi som bevegelse, potensiell energi, latent varme, og så videre.

Blir havene sakte varmere lagres det energi på den måten — varme er bare et annet ord for energi. Og blir atmosfæren varmere, enten nederst, i midten eller øverst, så lagres det litt energi i form av følbar varme.

Denne følbare varmen, når den befinner seg helt ved overflaten av jorden, er det vi ofte mener når vi snakker om «global oppvarming». Som du ser er dette et veldig misvisende og forvirrende begrep. Vi burde heller snakket om et «globalt energioverskudd».

Den ekstra energien som jorden tar opp fordeler seg ikke jevnt mellom delene, og ikke likt for hvert år. Hadde jorden ligget helt stille så ville den kanskje gjort det, men jorden er alt annen enn rolig. Havet «slosher» frem og tilbake, atmosfæren virvler rundt, is smelter og fryser til igjen rundt polene, skydekket varierer fra år til år.

Alle disse delene av klimaet overfører også energi seg imellom. Det eneste som er konstant her er det ekstra opptaket av energi, som kommer uansett — eller snarere, det øker litt for hvert eneste år, siden vi stadig øker konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren. Vi forventer med andre ord ikke at jordens overflatetemperatur skal stige jevnt og trutt for hvert enkelt år.

Jorden er full av naturlige variasjoner, spennende svingninger og kompleks dynamikk — det er dette som gjør geofysikk så fantastisk, helt uavhengig av klimaendringene.

Det vi derimot forventer er at overflatetemperaturen, sammen med alle de andre bitene av klimasystemet, over tid vil brukes til å lagre mer og mer energi. Det vil bli varmere, også ved overflaten, men ikke nødvendigvis på så korte tidsrom som 10-20 år av gangen.

De siste 15 årene
Nå er vi klare til å se på hva som har skjedd de siste 15 årene.

La oss først se på en kurve fra nyhetsartikkelen i britiske Daily Mail som Øystein Stray Spetalen siterte i Finansavisen:



Kurven viser endringen i jordens overflatetemperatur i forhold til et litt tilfeldig tall på 14 grader Celsius, for tiden fra 1997 og frem til i dag. Vi ser store naturlige variasjoner — noen år er varme, andre kalde — men ingen særlig økning. Hvis vi nå ser på tilsvarende kurve tilbake til 1850 blir bildet litt klarere:

 

(Graf fra skepticalscience.com)

Vi kan fortsatt se at de siste 10-15 årene har ganske liten endring, men vi ser nå også at de slett ikke er alene om det. Se for eksempel på perioden mellom 1950 og 1980. Her kan man hevde at «global oppvarming stanset» i tredve år, iallfall hvis global oppvarming bare skal bety jordens overflatetemperatur.

Sannheten er snarere at naturlige svingninger gjorde at energien i den perioden gikk andre steder i klimasystemet. Oppvarmingen av overflaten kom i gang igjen med et smell like etterpå.

Så kan vi begynne å gå i litt detaljer.

Det første vi kanskje lurer på er hvor energien faktisk går, hvis det nå ikke er til varme ved overflaten? Her er et litt skummelt faktum: Det aller, aller meste av den ekstra energien går — hvert eneste år, hver eneste dag — til å varme opp havene.

Denne figuren, igjen satt sammen av skepticalscience.com (se linken for referanser til de originale vitenskapelige artiklene) viser med all tydelighet hva som foregår:



Land, is og atmosfære (det røde) tar så godt som ingenting. Jordens energireservoar er havene — og de jobber så godt de kan. Med å bli varmere.

Men vi er nå en gang veldig opptatte av denne temperaturen på jordoverflaten, til tross for at den bare er en liten del av klimasystemet. Med litt klimakunnskap kan vi analysere den nøyere.

Samme artikkel som har figuren over viser at hvis vi bruker litt enkel statistikk så er faktisk ikke perioden 1997-2012 flat likevel. Gjør vi et såkalt løpende middel, der vi tar gjennomsnittet av et år og årene rundt slik at en del av de tilfeldige fluktuasjonene forsvinner, får vi dette:

 

Ingen kjempetrend når det plottes på denne skalaen, men absolutt en stigning. Selv med vår snevre definisjon av «global oppvarming» er den med andre ord fortsatt i gang. De tre fargene representerer forøvrig tre helt uavhengige målinger av jordens temperaturendringer.

De er litt uenige i absoluttverdien, men tidsutviklingen til de tre er bemerkelsesverdig lik — dette har vi etter hvert god greie på. (Se en utdypning av dette argumentet, samt flere relaterte poeng, hos skepticalscience.com.)

Til sist kan vi imidlertid gjøre det mest avslørende av alt. Det forskes ganske mye på jordens naturlige svingninger også — for eksempel vulkaner, El Nino-fenomenet i Stillehavet, støv fra ørkenstormer — såpass at vi kan beregne hvor mye av en effekt de har hatt på overflatetemperaturen de siste 15 årene.

Deretter kan vi trekke dem fra den temperaturen vi faktisk ser, for så å sitte igjen med det endringen ville vært hvis det ikke var for jordens naturlige prosesser. Svaret er i videoen oppe til høyre i artikkelen. Det anbefales å bruke to minutter på den.

Så: Stanset global oppvarming i 1998? Nei. Dessverre forvirrer vi oss selv ved å kalle det nettopp «global oppvarming». Det jorden nå opplever er et globalt energioverskudd — en ekstra energi den må gjøre av et sted.

Jordens overflatetemperatur er bare ett av disse stedene. Alle de andre forventede effektene — et varmere hav, mer nedbør, men i endrede mønstre, smelting av polkalotter og isbreer, sterkere stormer — er minst like viktige for oss som temperaturen, om ikke mer.

Det vi ser er ekte endringer i hele jordens klima. Å se oss blinde på gradestokken vi har foran nesen er en farlig avsporing.

Global oppvarming stanset ikke i 1998. Den er i høyeste grad fortsatt i gang, og blir sterkere for hvert år som går.