• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet Inne og ute): På bortebane.

De tre damene står stille på fortauet og stirrer opp i lufta. En peker, to følger pekefingeren. Her, i Alberta-gata, ligger de fineste av Rigas 800 art nouveau-bygninger. Hus på hus i lyseblått og hvitt, grått og krem, de aller fleste pusset opp i løpet av de siste ti åra.

- Se på utspringene, legg merke til figurene. De er typiske for stilepoken, forteller Lidija Senkevitsj.

Hun er leid inn som damenes personlige guide for noen timer. Tatjana Aleksandrova fra St. Petersburg og Tatjana Demina fra Moskva lytter og noterer.

- Slektningene våre bodde en gang i disse husene. Vi går i deres fotspor, forteller de.  

Det er åtte minusgrader, og vakkert som i ei eventyrbok. I Riga venter man til det har sluttet å snø før smågatene ryddes. Det ligger et tjukt hvitt lag på fortauet, på de mytologiske figurene på fasadene, på gresset i forhagene og greinene i Rigas kanskje vakreste gate.
 

Spennende arkitektur

De tre damene går inn i art nouveau-museet, i det som engang var hjemmet til den berømte arkitekten Konstantins Peksens. Vi følger strømmen til enden av gata, i retning Art Cafe Sienna. Kafeen har på få år fått ry som byens beste.

Stikkordet er overdådighet. Vasen har 50 langstilkede roser, champagnekjøleren har fire flasker på is, kakene er overdrysset med nøtter og sjokolade.

Kaffe serveres i tidsriktige kopper. Fra de store vinduene har du panoramautsikt til en bygård med detaljer du kan studere lenge. Får du vindusplass, kan kaffekoppen til 30 kroner fort være verdt prisen. 

Korte avstander

En vandring i Riga er fint å starte nede ved jernbanestasjonen, kanskje etter en svipptur innom sentralmarkedet, bygd i 1930 og på Unescos verdensarvliste.

Herfra kan du vandre oppover den berømte Elizabetes-gata med flere spektakulære bygninger.

På veien finner du Bergs Bazaar, et kompleks som går over et kvartal og likner en kinesisk eske. Mellom de fine bygningene, oppført av eiendomsutvikler Kristaps Bergs på slutten av 1800-tallet, ligger en liten gourmetlandsby.

Etter 50 års forfall under sovjetregimet er området nå pusset fint opp. Om ettermiddagen og kvelden er det fullt av liv her.

Sterk tetradisjon

I en av parkene langs Elizabetes finner du tehuset Apsara. Det første som møter deg på innsiden av den lille trebygningen, er en sprakende norsk Jøtulovn. Deretter kjenner du duften av sjasmin. Latvia har en sterk tetradisjon.

Tehuset er blitt 17 år og så populært at det har fått en avlegger. Den ligger også landlig til midt i byen, nærmere bestemt nede ved elva ikke langt fra operaen.

- Alle kjenner Apsara, sier Arturs Pantelejevs.

Han sitter tett omslynget med kjæresten Sanda Krievina og får igjen varmen med fruktte. Paret er her ofte.

- Hjemme går det mye i urtete som vi tørker selv. På kafé drikker vi ofte fruktte, sier Sanda.

Gjennomsnittsalderen på Apsara ligger mellom 20 og 30 år, i hvert fall på hemsen. Kanskje skyldes det den smale vindeltrappa, og at du må ta av deg på beina før du kan slange deg i putene.

Utsikten over parken er fantastisk. Noen småkliner, noen sitter med ipad og høretelefoner og ser film mens de drikker te.

Klar for kaker

På vei mot «indrefileten» av jugendstrøket oppe ved museet, er det ingen grunn til å fryse.

Er du småsulten, prøv Kukotava i Terbatas-gata. Navnet Kukotava spiller på det man serverer: Kukas betyr nemlig kaker. Selve lokalet er ikke spesielt, det er derimot det som skjer bak disken.

Hvordan de 10-12 menneskene som jobber på det lille bakeriet, klarer å ikke krasje mens de baker, elter, mikser og løper rundt med varme brett, er et mysterium.

Resultatet i disken er croissanter, kremkaker og spesialiteten keks, en slags ostekake.

Gourmetmat

Er du klar for mer enn kaker er restaurant Biblioteka 1 like ved kjent som stedet hvor du får best gourmetmat for pengene. Prisene nærmer seg norske, men lovordene hagler. Restauranten finner du i Rigas eldste park, Vermanes.

I nærheten ligger også flaggskipet i latvisk matverden, restaurant Vincents, drevet av latviske Martins Ritins. Han er kokk, forretningsmann og tv-stjerne, oppvokst i England og en slags Hellstrøm på latvisk.

Men obs, dette er ikke et sted du ramler innom. Dyrere mat finner du ikke i hele byen.

Jugend overalt

Det fine med Riga er de korte avstandene. På noen timer får du sett det meste til fots. Orker du ikke gå, eller har liten tid, dropp jugendkvarteret rundt Elizabetes og Alberta.

Du finner slike bygninger også i Brivibas-gata i gamlebyen og i omtrent hver gate i det moderne sentrum. Fire av ti bygninger i Riga er faktisk fra denne epoken.

I gamlebyen kryr det av små spisesteder og kafeer. Er du interessert i art nouveau, og bare skal besøke en, velg Kuze. Kafeen ligger i utkanten, ikke langt fra svenskeporten, zviedru varti, den eneste gjenværende byporten.

Når du kommer inn døra hos Kuze, er det like greit å kikke opp med en gang. Det fineste er taket, hvor ei svær lampe bestående av flere kupler troner som midtpunkt. Hele interiøret i blekgrønt er vernet, det meste er originalt fra 1910.

Noen anbefaler den varme sjokoladen, som er så tjukk at setter du skjea nedi, så står den av seg sjøl. Andre sverger til ingefærte eller karsta sokolade, kakao med krem. 

Sjokolade og svart magi

Er du sjokoladeelsker, prøv også Emila Gustava, som har flere kafeer, en av dem like ved operaen.

- Der nede ligger fabrikken. Ta gjerne en tur og kikk, sier Anete Angale, servitør på Riga Black Magic Bar, noen steinkast lenger inn i gamlebyen.

Stedet er skreddersydd for urtebrennevinet Riga Black Balzam, og påberober seg å være lokalet hvor byens «svarte magi» i flytende form så dagens lys i 1752.

Ut fra keramikkflaskene i apotekerhyllene er det nærliggende å tro at fabrikken i kjelleren produserer hjemmebrent. Det er feil. Alt du finner er en uskyldig sjokoladefabrikk.

Men idet du kommer ned trappa, ser sjokoladeformene og skal ta steget inn i fabrikken, ramler et blytungt knippe gamle nøkler fra taket med et brak. Snur du deg, begynner bøkene i hylla å skjelve.

Hater du alt som lukter av turistfelle, ligg unna. Passer det med noe sterkt og litt svart magi, stikk innom og få deg en Riga-balzam. Ungene dine vil garantert like sjokoladen og turen ned i kjelleren.

Grufull fortid

Like ved rådhuset og det såkalte Svarthodenes hus ligger et betongbygg så stygt at det må huse noe tilsvarende. Her kan du dykke ned i Latvias grufulle fortid.

Okkupasjonsmuseet ble bygd av kommunistene som et propagandamuseum. I dag forteller det historien om lidelsene under kommunistisk og nazistisk okkupasjon. Motstandsmuseet er umoderne museumsfaglig, men har du et snev av medfølelse, får du grøsninger.

Når du går ut av døra, står heldigvis noen klar med beroligende te. Tea & Coffee Garden i Grecinieku-gata like ved kan være stedet. I «chilim room» venter et lavt sofainteriør hvor du kan la inntrykkene synke inn.

Middelalderstemning

- Det fineste stedet å finne varmen i Riga? De tre gutta som kommer gående ned gata i gamlebyen, er ikke i tvil.

- Rozengrals, sier de.

- Middelalderrestauranten?

- Ja.
 
- Men er ikke det et sted for turister?

- Nei, sier Vladens.

Sparer for å gå dit

- Vi sparer og går dit, selv om det er dyrt, sier Roman.

- Du finner ikke bedre stemning, sier Dmitris.

Fem minutter seinere sitter vi ved et grovt langbord i en lun kjeller. Et etterlengtet sceneskifte fra snøen og kulda utenfor. Gjestene skimtes så vidt, halvt opplyst av stearinlys. Servitøren er kledd i svart kjortel.

Middelalderrettene bæres inn på trefjøl. Det er rustikt så det holder, og lett å se for seg hoiende turistgrupper med seidelen i hånda. Men ennå er det ettermiddag. Rundt oss hører vi bare latvisk.

Etter tre slurker øl må vi gi gutta rett. Rozengrals hører med på lista over steder der du tiner opp, når kulda setter inn i Riga.     

• Her finner du flere saker fra Dagbladet Inne og ute.