• Flere reisesaker på db.no/reise.

RØST (Dagbladet): Ytterst i Lofoten, 100 kilometer fra fastlandet ligger den. Øykommunen Røst har i vinter fått mer oppmerksomhet enn på lenge.

Ikke fordi den er en av landets minste kommuner med knappe 600 innbyggere.

Heller ikke fordi den huser Europas største sjøfuglbestand, eller fordi den hvert år eksporterer hundrevis av tonn med tørrfisk til Italia.

Nei, i vinter er det NRKs storfilmatisering av Lars Saabye Christensens «Halvbroren» som virkelig har satt Røst på kartet.

Spilt inn på Sunnmøre

Etter å ha brukt millioner av kroner og 2500 timer på å forvandle Oslo tilbake til 60-tallet, valgte produsentene å spille inn scenene som skal forestille Røst, på Godøy på Sunnmøre.

Det har fått røstværingene til å vri seg i TV-stolene. I tillegg har de ristet på hodet av Jon Øigardens Røst-dialekt i rollen som Arnold Nilsen.

Så hvordan er virkelighetens Røst?

- I dag skjer det ikke stort her. Det er søndag, så de fleste er fyllesyke, fleiper taxisjåføren på vei fra flyplassen.

Stille før fisket

Røstlandet, hovedøya der de fleste av innbyggerne bor, er smal, flat og vakker. Fiskehjellene som sprer seg ut over landskapet, er fremdeles ganske tomme. Snart skal de fylles med nyfisket torsk. Når skreien inntar farvannet, fordobles innbyggertallet på øya, og flere hundre fiskebåter legger til kai.

- Under vinterfisket kommer det mange tilreisende, både fiskere og turister. Vi ligger midt i «feskfatet», sier ordfører Tor Arne Andreassen.

- Hva er det som er så feil med bildene som forestiller Røst i «Halvbroren»?

- Alt er feil. Vi som er fra Røst, kjenner oss jo ikke igjen i det hele tatt.

- Røst er et helt spesielt samfunn. Lofoten er kjent for fjellene, men Røst er ei øy som er helt flat. Jeg pleier å si at vi er den plassen i Norge med mest himmel. Den ligger som en kuppel over øya, og det er ingenting som sperrer for utsikten.

Pensjonisttreff

På Fiskarheimen Havly er det tid for kaffe og vafler. Her samles pensjonistene hver eneste dag. Hit kommer også fiskerne som trenger en pause på land.

- Det er folkene her ute som får folk til å komme tilbake til Røst. Alle er så vennlige, hilser og prater, sier vertinne Harjeet Jassal (41).

- På vinterstid kan folk komme hit for å se på uvær og feske. Om sommeren er det jo fint å dra til fuglefjellene og ikke minst Skomvær fyr. Det er fantastisk vakkert, sier Jens Thorsteinsen (56).

Her diskuteres det meste, både hverdagskniper og verdensproblemer. To ting er pensjonistene imidlertid enige om. «Halvbroren» burde vært filmet på Røst, og det heter «fesk» - ikke «fæsk».

- Den ekte Røst-dialekten fins vel knapt. Den er begynt å bli utvannet. Røstværingen er jo et bereist folkeferd etter hvert, sier Hans Arne Hanssen (65).

Torsketunger på kaia

I NRKs «Halvbroren» har vi sett den unge Arnold Nilsen kappe av seg fingrene mens han skjærer torsketunger. På virkelighetens Røst jobber Vegard Vikedal (13) og Martine Johansen (11) iherdig i kveldsmørket på kaia.

- Jeg er ikke så interessert i å bli fisker, jeg har lyst til å jobbe i oljebransjen, sier Vegard.

- Dette er en fin måte å tjene penger på, men jeg har mest lyst til å bli sykepleier, sier Martine.

Det gryr av dag i horisonten. Etter to dager på Røst er vi ganske sikre på at vi har sett tømmerkoia fra «Halvbroren» på en av holmene i havgapet. Ordfører Tor Arne Andreassen håper flere turister vil legge Lars Saabye Christensens bok i kofferten og reise ut til Røstlandet for å oppleve naturen, fisket og folket.

- Det er jo en kjempefin serie. Og kjempegod reklame for oss uansett. Hva er det de sier? All reklame er god reklame!