ANMELDELSE: Den skal ha begynt som en godnattfortelling for en hyperaktiv sønn — Rick Riordans fem-binds suksess om Percy Jackon, sønn av Gudenes konge Zevs. Sammen med andre adhd-barn bor han i halvgudsleiren med vennene sine — også de barn av greske guder. Riordan har også en serie hentet fra egyptisk mytologi, «Kane-krøniken», som etter min mening ikke er fullt så vellykket.  

Nå starter han sin tredje serie. Også den om Percy Jackson. Det vil si — Percy er forsvunnet på mystisk vis. Vi møter Jason. Han har mistet hukommelsen.

Sammen med verstingene Leo og Piper bor han på en spesialskole for vanskelige barn. De blir forsøkt drept av vindånder - og plassert i halvblodsleiren. Den Petter Smart-aktige Leo viser seg å være sønn av ildens Gud Hefaistos. En gutteaktige usikker Piper er datter av kjærlighetsgudinnen Afrodite, og mistrives i hytta med sine overfladiske og jålete halvsøstre. Jason derimot har en mystisk tatovering, og han snakker latin, ikke gresk. Det viser seg at han er sønn av Jupiter, romerens utgave av Zevs. Det skaper uro i leiren...  

Det er sjelden en suksessfull forfatter klarer å skrive seg oppover - under sterkt press av pengegrisk forlag. Det klarer Riordan. Dette er den beste boka han har skrevet.

Han følger den samme tøffe oppskriften i hos Percy Jackson, en passe dose kjærlighet, kostskoleintriger, og en hel masse humor med de urimelige greske gudene og deres umulige barn. Actionscenene her er dramatiske, men ikke så elleville som i forrige serie.   Som i annen fantasy handler det om ulykkelige mistilpassede foreldreløse barn, som endelig finner sin plass.

Det er et tøft, krimaktig plott av enorme dimensjoner. Spørsmålet er hvilken grusom kraft det er som vekker de døde til live - deriblant hevngjerrige Medea og monstrene som stiger opp fra jordas indre. Og hvor er egentlig Percy Jackson? Og hvem er Jason?

Best av alt — Riordan klarer å bake inn en haug av fakta og historikk inn i denne boka, uten at det hemmer driven.