Hvordan få mer penger ut av de nye strømmetjenestene?, spør en del artister og plateselskapsfolk. Mye tyder på at et premium-tilbud med bedre lydkvalitet til en høyere pris kan være en del av svaret.

For mange er lydkvaliteten fra strømmetjenestene allerede «bra nok». Men vi tar hd-bilder som en selvfølge, hvorfor skal lyden være dårligere? På musikkfronten har flatbanket lyd, sammen med den såkalte «loudness-krigen» der plateselskap og artister slår hverandre og publikum i hodet med stadig høyere og mindre dynamiske innspillinger, bidatt til å gjøre musikkopplevelsen tristere enn den trenger å være. Med stadig bedre tilgang på båndbredde og prosessorkraft ligger det i kortene at vil få bedre lydkvalitet også i strømmetjenestene.

Noen av oss ville nok vurdere å betale en hel del for et slikt tilbud, selv om vi fortsatt har hyllene fulle av cd-plater og hamstrer vinyl som gale.

ALLEREDE NÅ blir det noe bedre for kunder av musikktjenesten WiMP, som oppgraderer lydkvaliteten for alle sine brukere. En storstilt ryddejobb er gjort ved at alt hele katalogen på rundt 20 millioner lisensierte låter er levert i tapsfritt format på nytt fra plateselskapene, som erstatning for gammel, komprimert mp3 og annet rask. Deretter er alt kodet fra det tapsfritt komprimerte formatet FLAC.

WiMP lar brukere velge mellom standard og høy kvalitet i tjenesten. Standard kvalitet er nå oppgradert fra AAC+ 64 til AAC+ 96 og den høye kvaliteten oppdateres fra AAC 256 til AAC 320.

Dette er ikke veldig oppsiktsvekkende i seg selv.

320 kilobit per sekund er den kvaliteten Spotify allerede tilbyr sine premiumkunder, om enn i et annet filformat. Man skal dessuten ha svært veltrimmede ører for å høre mye forskjell på komprimert lyd i 256 og 320 kilobit per sekund. Noen mener endog det ikke er mulig å høre forskjell - men den diskusjonen skal vi ikke ta nå.

Atskillig mer interessant er neste trinn, der Wimp snakker om at man vil tilby et «Premium Plus»-abonnment med strømming i det tapsfrie FLAC-formatet - tilsvarende cd-lyd. Det testes også ut strømming i 24 bits høyoppløst format, såkalt masterkvalitet. 

Strømming i tapsfri FLAC - som gir en lydkvalitet som i praksis er identisk med cd-lyd - betatestes allerede nå under ukas Bylarm-arrangement. I første omgang for Android-enheter og Sonos. Ifølge produktutvikler Pål Bråtelund hos Wimp fungerer det glimrende. Strømming av såvidt store datamanegder krever god båndbredde - og kan bli fryktelig kostbart om man  bruker det over det kommende 4G-nettet - men til gjengjeld er kravene til dekoding og prosessering på avspilleren mindre.

Det er lett å se for seg at dette kan bli et produkt en del mennesker er villige til å betale for.

Man kan for eksempel gjette på på at en aktør som Wimp ser for seg en pris på 199 eller 249 kroner i måneden for et abonnement, og kanskje en  hundrelapp til for den aller høyeste 24-bitskvaliteten.

Da begynner det å bli en del penger å fordele.

SAMTIDIG er det åpenbart at et slikt produkt vil være en ny spiker i kista for det allerede sterkt reduserte cd-formatet - og for stykksalg av nedlastinger i cd-kvalitet eller høyere.

Det gjenstår å se om plateselskap, artister og rettighetshavere vil være med på leken. Når et slikt tilbud eventuelt vil bli tilgjengelig for alle, er nok mer et spørsmål om enighet om pris og avklaring av rettigheter, enn om tekniske utfordringer.

Neste spørsmål er om mange nok er villige til å betale.

Jeg er glad i alle fysiske musikkformater, jeg, og ser de problematiske sidene ved strømmetjenestenes grenseløse og noe sjelløse tilgjengelighet.

Umiddelbart synes jeg likevel  det er mye som taler for at en modell som henter mer penger ut av oss musikkelskende nettbrukere bør møtes med åpenhet og eksperimentvilje.

Hva så med markedslederen? Spotifys pr-avdeling opplyser bare at selskapet per i dag ikke har noe nytt å melde om lydkvalitet.

Wimp vet å sno seg - og står bak et eget seminar om musikkstrømming og lydkvalitet på bransjetreffet Bylarm fredag. Men bare for betalende delegater, desverre.