ALBUM: Richard Thompson (63) er og blir folkrockens mest markante profil. Etter starten i Fairport Convention og samarbeidet med ekskona Linda Thompson, har han hatt en bemerkelsesverdig lang og ikke minst jevn solokarriere.
 

Spiller for to

Han er viden kjent for sin karakteristiske stemme, sine glimrende låter og et gitarspill som fjetrer: Alle som har sett ham live gnir seg i øynene og innbiller seg at han, med sin spesielle gitarstil, spiller for to.

Elektrisk - og akustisk

At albumet heter «Electric», er ikke noe Thompson er veldig opptatt av. I et intervju med The Telegraph sier han at noen ber ham spille elektrisk, andre vil at han skal spille akustisk.

Ofte lander han på begge deler, som her.

Rocka start

Han går tøft ut, med tunge gitarer, i «Stony Ground», kanskje for å markere. Her høres også produsent Buddy Millers nesten like karakteristiske gitarlyd.

Ja, Thompson har reist til Nashville for å spille inn «Electric», og da er veien kort til glimrende studiomusikere.

Folkrock møter country

Og - allerede på spor to, «Salford Sunday», mikses folkrock og country på utmerket vis. Etter et par rockere til, «Sally B» og «Stuck In The Treadmill», roer Thompson ned i «My Enemy». Her er han der han etter min mening er aller best: Melodiøs, myk stemme,  følsomme gitarfingre - og kvinnelig koring som bonus.

En fantastisk låt.

«Bra ting»

«Good Things Happen To Bad People» er et nøkkelspor fordi det balanserer miksen mellom akustisk og elektrisk så fint. «Wheres Home?» er det nærmeste Thompson kommer en popsang på dette albumet, med Stuart Duncans fele som stemningsskaper.

På «Another Small Thing In Her Favour» briljerer vokalisten Thompson på toppen av et teppe av et enkelt, men velfundert gitarspill - og igjen Duncans fele.

For en frasering, og for en timing!

Alison Krauss

«Straight And Narrow» er intens, mens «The Snow Goose» - med Alison Krauss - og «Saving The Good Stuff For You» - med Siobhan Maher-Kennedy - sender tankene til folkrockens spede begynnelse i England seint på 60-tallet, da kvinnestemmen het Sandy Denny.

En perfekt avrunding av Thompsons første album på tre år. Måtte det ikke gå tre nye år...