ANMELDELSE: «Island har eit indre av is. Sterilt i farga, organisk i forma. Vatnajôkull er ei ujamn form i ei ujamn form. Overflata er mjuk, som pels. Puls bankar under isen. Under han er raudt, glødande, som heitt stål.»  

Hun er glad i Island, Mette Karlsvik. Så glad at naturen på øya synes å ha blitt en del av henne — noe som speiles i den ganske suverene skrivestilen.

Det viste hun i den brageprisnominerte romanbiografien «Bli Bjørk» (2011) og i Islands-dokumentaren «Post Oske» (2011). I fjor ble hun den første som mottok Stig Sæterbakkens minnepris, som skal gå til en forfatter «med overbevisende litterære kvaliteter, originalitet og mot til å skape sine egne prosjekter.»

Strekker seg over 1000 år

De kriteriene fyller Karlsvik, som hele tiden utfordrer grensene for hva en roman er. Det gjør hun også i denne boka. Den består av tre fortellinger — eller kanskje heller to som leder opp mot en tredje. Den første er fra vikingetiden. Ingolfur må flykte fra Norge etter et mannsdrap. Han blir av de første settlerne på Island. Den neste fortellingen er lagt til like før annen verdenskrig. To tyske offiserer besøker sagaøya, sikler etter den så og si — de fikk den som kjent aldri. Her er innklippet en kjærlighetshistorie mellom den ene av tyskerne og en øykvinne.   

I hovedfortellingen flyr Selma fra Island. Hun er gravid, og må komme seg bort fra skammen. Hun bosetter seg på New Island i Canada. Nesten tjue år etter vender datteren tilbake til sagaøya. Hun forelsker seg i flygeren Már, og fortellingen kan dermed leses som en opptakt til det ikke uproblematiske kjærlighetsforholdet mellom de to.  

Det som er så fantastisk med Karlsvik er nettopp blandingen av historikk, natur og enkeltskjebner. Kjærlighetsfortellinger som speiler naturen. Bevegelser i mennesket som speiler bevegelsene på vulkanøya.

Immigrasjon og emmigrasjon, varme og kulde — både i kjærlighetslivet og naturen. Vulkanøya som hele tiden forandrer form, og puster slik mennesker puster.  

Boka er illustrert av Svein Størksen. Han er utdannet billedkunstner, og grunnlegger av Magikon forlag, som har spesialisert seg på høykvalitets kunstbøker sammensatt av tekst og bilder. Her er manipulerte femtitallsfoto i svart/hvitt, nasjonalromantisk plakatkunst, naive tegninger og lekne fargesterke kollasjer, samt manipulerte naturfoto. Alt med Island som motiv i en eller annen form. Det er tøft, proft og kraftfullt.    

Formes etterhvert Nettopp leservennlig kan ikke denne boka sies å være. Hvert fall tar det en stund før du kommer inn i den, og finner en forbindelse mellom de nokså vagt sammensatte fortellingene. Samt at illustrasjonene liksom lever sitt eget liv — litt på siden. Karlsvik har også klippet inn noen snutter om den eksentriske Bobby Fischer, som endte sitt liv på Island.    

Men som så ofte med Karlsvik, når du først kommer inn i rytmen, i organismen så å si, får det rubbel-og-bitaktig en form.

Da kommer også illustrasjonene til sin rett. Sånn sett er det en bok du bare må hengi deg til. I likhet med Islands dramatiske natur vil jeg tro.