(Dagbladet:) I år er det tjue år siden Art Spiegelmans «Maus» kom ut på norsk. Den biografiske tegneserien om Spiegelmans foreldre og deres opplevelser i Auschwitz er ikke bare en klassiker i seg selv, den banet også vei for en hel rekke tegneserier med politisk og historisk innhold.

Den nye sakligheten

I kjølvannet av «Maus» har blant annet amerikanske Joe Sacco (Palestina, Fotnoter fra Gaza) og iranske Marjane Satrapi (Persepolis) oppnådd stor og sjangeroverskridende suksess med sine bøker.

I Tyskland, et land som verken har vist særlig interesse, eller produsert særlig interessante tegneserier før, har denne saklige trenden gjort at mediet har fått et sterkt oppsving.

- Tyskere har en hang til seriøse temaer, mye grunnet historien vår, selvfølgelig, og det er blitt svært etterspurt internasjonalt, forklarer Reinhard Kleist, en av Tysklands fremste tegneserieskapere.

- Derfor ser vi så mange gode tyske serieskapere nå, som tar for seg DDR, nazismen og aktuelle samfunnstema.

Boksing på liv og død

Kleist fikk sitt gjennombrudd i 2006 med en biografi om Johnny Cash («Cash — I See a Darkness»), og i 2010 ga han ut en tegneserie om Fidel Castro. Nå er han aktuell med «Der Boxer» (Bokseren, kommer på engelsk senere i år) hvor han tar for seg den polske jøden Herzko Hafts utrolige historie. Haft var bare fjorten år gammel da Tyskland invaderte Polen. Han levde av å smugle varer over grensen med brødrene sine, men etter hvert ble han sirklet inn og puttet i ulike konsentrasjonsleire i fire og et halvt år.

Den kraftige og ampre gutten vekket etter hvert en SS-offisers interesse. Han lærte ham grunnleggende bokseteknikk og sendte ham ut i kamper mot andre jøder, mange utmagrede og livredde. Boksekampene var populær underholdning for soldatene og Haft var et naturtalent. Han bokset 76 kamper i fangenskap, mange av motstanderne kom ikke ut av det med livet i behold.

Kleists bok skildrer i røffe sorthvitt-tegninger Hafts år i fangenskap så vel som emigrasjon til USA. Der forsøker han å fortsette boksekarrieren mens han leter etter sin forlovede som ble borte for ham under krigen. Høydepunktet blir en kamp mot Rocky Marciano, men for leseren er det krigsårene som byr på mest spenning, de kunne godt ha fått enda større plass i boka.

Selv om Kleist har en hang til historiske og politiske temaer, tenker han ikke på seg selv som en politisk stemme.

- Jeg vil at leseren skal danne seg en mening selv, uten sterke føringer fra meg. De som ikke skjønner at Holocaust er forferdelig er uansett fortapt.

Auscwitz etter Art

Å tegne etter Spiegelman om jødeutryddelsen er en oppgave Kleist har gått til med ydmykhet, men han har også innvendinger mot mesterverket.

- Hitler var et grusomt menneske, ikke en grusom katt! Det at Spiegelman valgte å tegne jøder som mus, tyskere som katter og polakker som griser har alltid irritert meg. Det legger sjablongmessige føringer på hvordan karakterene oppfattes.

Kleist har holdt på som serieskaper i tjue år og er svært fornøyd med utviklingen som har skjedd de siste årene.

- Bøkene våre har fått bedre plassering i bokhandlene, avisene skriver mer om oss og mediet har jevnt over fått mer respekt. Jeg opplever ikke så ofte lenger at folk reagerer på at jeg lager tegneserier om seriøse temaer.

Nye lesergrupper

Årsaken til oppblomstringen av non-fiction tegneserier tror Kleist kan føres tilbake til en ny leserskare.

- De eskapistiske tegneserieheltene tiltrekker seg et yngre publikum, men nå har mange tegneserielesere blitt eldre og de ønsker seg noe annet enn det. Dermed har dokumentariske serier med alvorlige temaer blitt mer etterspurt.

Kleist syns det er en udelt positiv utvikling.

- Spiegelman viste med sin Holocaust-serie at det ikke er noen temaer tegneserier ikke kan berøre, og det gjør at jeg og min generasjon har muligheter tegneserieskaperne før oss, eller meg selv for tjue år siden, bare kunne drømme om.