ALBUM: BigBang har sunget om Oslo i årevis, her kommer Oslo-plata - sett fra Los Angeles.

The Oslo Bowl er åpenbart Oslo-gryta. Men låtskriver, gitarist og vokalist Øystein Greni har et par interessante referanser i forhold til både Oslo («Der bergensere med rette kan si at de bor i Norges vakreste by, kan vi si at vi bor i byen hvor angst og fremmedgjøring blir til god kunst») og «The Bowl» («I surfesammenheng det området hvor en suges ned i dypet fra etterdønningen av en brutt bølge. Et sted man ikke bør eller vil være, men som man suges inn og ned i»).

Det høres ut som et godt utgangspunkt for et album som først og fremst er uvanlig variert, i hvert fall til BigBang å være.

«Verden er et trommesett»

Trioens niende studioalbum er kanskje deres mest fullendte og modne, med vekt på album - med et Atlanterhav av influenser i seg. Ved siden av Greni (gitar, sang, perkusjon) er BigBang fortsatt Nikolai Hængsle Eilertsen (bass, piano, kor) og Olaf Olsen (trommer, kor).

Et lite norsk landslag i rock. Og - jeg kan ikke huske å ha hørt gitarist Greni spille på så mange strenger eller synge med så mange stemmer før, bokstavelig talt: Fra mildt og sårbart til kraftfullt, fra akustisk til rått og elektrisk. 

Olsen har for øvrig fått sin egen låt der han får ekstra rom, albumets outsider, «The World Is A Drumkit»! Og hvorfor ikke en ekte trommelåt?

God inngang

«Like Americans Do» var med sin spesielle oppbygning ikke den perfekte førstesingel, men på albumet blir låten en fin opptakt og inngang til det som kommer etterpå: Et album som mikser det amerikanske og det norske, til og med det urnorske.

Låten blir en del av et hele og står fram på en annen måte.

Folkemusikk

For - ved siden av velkjente BigBang-toner, rommer «The Oslo Bowl» også folkemusikkinspirert pop, jazztilnærming, 60-tallspop, eksperimentell pop, blues og hippievibber.

Andresingelen «Like A Heart Bomb» har vi allerede vendt oss til. Den er BigBang på sitt aller beste, og er - sammen med «Black Light» - det nærmeste trioen kommer typisk BigBang på dette albumet. Interessant nok er sistnevnte også det eneste sporet som truer med å vippe «The Oslo Bowl» ned fra den øverste plassen på pallen.

Linnea Dale

I motsatt ende: «No Place Nowhere» kunne vært en utmerket Crosby, Stills & Nash-sang med venninnen Joni Mitchell på vokal. Ja, det likner, men i stedet er det Linnea Dales stemme som smelter sammen med Grenis. Og på avsluttende - og forsiktige - «Song», er det Øystein på sitt mest sårbare eller er det Neil Young som synger?

California

Tittellåten, med Lissie på vokal, er, tittelen til tross, en energisk California-låt som lukter Venice Beach, sjøl om Erik Sollid pynter den med fele.

Plata er da også spilt inn i Los Angeles, der frontmann Øystein Greni fortsatt residerer når han ikke turnerer i Norge.  Tekstmessig er han definitvt i California-mood.

Petty good

Tom Petty er riktignok fra en annen solskinnsstat, Florida, men «Lazy Eye» kunne vært ham på en god dag (det er neppe tilfeldig at Greni synger om Rickenbacker-gitarer akkurat her...). Traveling Wilburys-kollega George Harrison nikker nok også anerkjennende der oppe et sted.

Jazzsaksofon

«Love Today» er et kapittel for seg: En blues som etter en leirbålliknende inngang totalt endrer karakter - og inn kommer Langeland og Sollid på kantele og fele. «In The Evening» følger opp eksemplarisk. Greni starter på akustisk gitar, Langeland og Sollid fyller inn - og så kan jazzsaksofonisten Trygve Seim bare surfe inn.

BigBang har flørtet med folkemusikk før, men ikke så markant som her.

Og se hvem som dukker opp på «Dandelions»: Som på «Edendale» bidrar Gillian Welchs faste partner, David Rawlings - her på gitar og banjo. Tekstlinja «Dandelion pushing thru the snow» er et utmerket bilde på kraften i dette albumet.

Kvam-Cirkus

Litt nyttig eller unyttig trivia til slutt: Nils Bjarne Kvam produserte i 1975 albumet «Brød & Cirkus» med Undertakers Cirkus (med k), der Øystein Grenis far Thor S. Greni var medlem. Nå er denne grand old man blant norske produsenter med som co-produsent på BigBangs nye album, akkurat som på «Electric Psalmbook» og «Clouds Rolling By». Samme Kvam var med i produksjonsteamet og var tekniker - og mikset - Norges beste rockalbum gjennom tidene, Junipher Greenes «Friendship», i 1971.

Det gir en liten pekepinn på hvor BigBang siktet seg inn på sin nye utgivelse. Og snakk om å treffe den store bølgen.

BigBang legger ut på en lang norgesturné med start i Tromsø 7. mars og avslutter i Oslo Spektrum 20. april - med Kråkesølv og svenske Dungen som gjester.