(Dagbladet): Dopingdokumentaren «Blodracet» retter doping-pekefingeren mot Bjørn Dæhlie, og hevder alle medaljevinnerne under VM i Thunder Bay i 1995 hadde tvilsomme blodverdier.

- Data på Bjørn Dæhlie var oppsiktsvekkende høye - og stabile, hevdet tidligere leder Bengt Saltin i Det internasjonale skiforbundets medisinske komité overfor VG torsdag.

- Aldri hørt om

Når han blir spurt om kilden til slik sjokk-info, navngir Saltin forgjengeren Peter Hemmingsson.

- Det er bare er tull, sier en opprørt dopingjeger til Dagbladet.

Han ser all mulig grunn til å rive teppet vekk under beina på SVTs dopdokumentar.

- Jeg har aldri noensinne hørt om unormalt høye verdier i prøver tatt av Dæhlie, slik det er referert til. Det er bare tull, sier Hemmingsson.

Den profilerte dopingjegeren var tett på skiløperne på 1980- og 1990-tallet. Den siste perioden som ansvarlig for antidopingarbeidet. Han var også direkte ansvarlig for prøvene tatt under VM i Thunder Bay.

- Fins ikke slike data

Hemmingsson ønsker ikke å beskylde sin tidligere dopingjeger-kollega for løgn, men hevder Saltin ikke snakker sant:

- Dette er bare trist, sier Hemmingsson.

Han slår fast følgende:
- Jeg har ikke gitt ut noe som helst informasjon om Bjørn Dæhlie til Saltin eller «Uppdrag granskning».

Årsaken er ifølge dopingjegeren enkel: De finnes ikke.

Bjørn Dæhlie ønsket i går kveld ikke å kommentere de nye opplysningene overfor Dagbladet.

Jaget helt andre

Ifølge FIS' medisinske oppsynsmann ved 1995-mesterskapet i Thunder Bay ble det bare utført tester ved tre langrennsøvelser og én kombinertøvelse, og ingen svenske eller norske utøvere hadde hemoglobinnivåer over grense på 17,5.

Ifølge Hemmingsson var det en ting man klart så i denne epoken: Synderne man jaktet på var ikke svenske - og de var ikke norske.

- I all den informasjonen jeg har, finnes det ikke en eneste anledning til å mistenke svenske eller norske utøvere for manipulering med blod. Det dukket ikke opp et eneste navn. Det er ingen prøver som viser mistenkelige avvik i min periode. De utøverne vi hadde med mistenkelige verdier, tilhørte helt andre nasjoner, sier han.

Som leder av datidens antidopingarbeid, mener han å ha et rikholdig faktagrunnlag å hvile seg på.

- I ettertid har jeg ikke sett noe som helst informasjon som skulle gi meg grunn til å endre standpunkt om at norske og svenske utøvere var reine, sier han.

- Et fillerenn

Ifølge den tidligere dopingjegeren er det lite i dokumentaren som har troverdighet.

- «Uppdrag granskning» spinner rundt en lapp med prøveresultater fra den dopingbefengte finske treneren Kari-Pekka Kyrö. Han er i seg selv en tvilsom kilde. De prøveresultatene han har kommet med vet man lite om riktigheten av, om de er falsk forhøyde, eller på annen måte er upålitelige, sier han.

- De er uansett prøver fra et verdenscuprenn. Det er ikke i et lite fillerenn man ville sett så høye blodverdier, hvilken doper hadde gjort det? Vi snakker om blodverdier man i tilfelle ville funnet i forbindelse med et VM, ikke i et lite verdenscuprenn, sier han.

SVT står på sitt

Hemmingsson hevder «Uppdrag granskning» baserer seg på uriktig informasjon og dårlige bevis.

- Norsk og svensk langrenn har ingen «skjeletter i skapet» når det gjelder doping. Verdens beste skiløpere ble skapt gjennom hard trening, god ledelse og et unikt lagarbeid og ikke manipulasjon av blod, konkluderte nylig tidligere landslagslege Ola Rønsen og Hemmingsson i en felles kronikk Dagbladet.

Ansvarlig utgiver Nils Hanson i SVTs «Uppdrag granskning» insisterer på at Hemmingssons dementi ikke endrer noe som helst.

- Verdiene på over 17,5 har vi fått bekreftet fra flere hemmelige kilder. Vi er 100 prosent sikre på at vi har rett når det gjelder de høye verdiene fra Thunder Bay. Det vi har publisert, står vi fortsatt for, sier Hanson til Dagbladet.