ANMELDELSE: Hvis Peter Temples romaner var et rom du gikk inn i ville din første sanseerfaring være et altomfattende mørke. Etter en stund ville du lagt merke til en strime av lys, forårsaket av en smal glipe i gardinene. Dette lyset ville suge til seg all din oppmerksomhet. Det ville virke virke så sterkt på deg, som en hel sol nesten, nettopp på grunn av alt mørket rundt.

Jeg vet ikke om noen andre krimforfattere som klarer å skape en slik kraft i sine historier. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Peter Temple er kriminallitteraturens Cormac McCarthy.  


Stedenes særegenheter

«På den onde dag» er Temples fjerde roman på norsk. Den skiller seg fra de tre foregående på flere måter. For det første er den skrevet før dem, i 2002. For det andre er den en klassisk thriller. For det tredje er plottet mer omfattende og komplekst: Handlingen utspiller seg i Sør-Afrika, i England, i Wales og i Tyskland.

Men det hindrer ikke Peter Temple i å levere glitrende skildringer av stedenes særegenheter, minst like presise og virkningsfulle som når han skriver fra sitt hjemland Australia.  


Mørke menn

Som Temples øvrige romaner er også denne befolket av middelaldrende menn som har sett så mye av verdens ondskap at de knapt har noen illusjoner igjen.

Historien fortelles gjennom to karakterer: Den Sør-Afrikanske sikkerhetsvakten Con Niemand får ved en tilfeldighet tak i en videokassett som inneholder avslørende materiale om en massakre i Afrika. Mektige menn gjør alt de kan for å få tak i videokassetten. Noen får hjelp av den tidligere journalisten Anselm, traumatisert etter at han ble tatt som gissel i Beirut, nå ansatt i et privat etterretningsbyrå i Hamburg.

De to hovedpersonene ligner hverandre på flere måter. En traumatisk fortid hindrer dem i å leve vanlige liv. Derfor forsøker de å bygge en identitet det lille som er igjen. I en passasje som er betegnende for hele romanen spør en kvinne Con Niemand hva navnet hans betyr. Han svarer: «Det betyr ingen.»