(Dagbladet:) Sist lørdag reiste Karin Haugen en del kritiske spørsmål til rutinene rundt oversettelse i Norge, med utgangspunkt i Aschehougs utgivelse av Zadie Smiths «NW», oversatt av Kjell og Kari Risvik.

Saken kom etter at Bernhard Ellefsen skrev en temperamentsfull anmeldelse av boka, med fokus på den dårlige oversettelsen, i Morgenbladet uka før.

Etter å ha ramset opp en rekke eksempler på dårlig oversettelse Kjell og Kari Risvik har stått for, skrev Karin Haugen at ansvaret må føres tilbake til forlagene. «Hvor har redaktøren vært? Hvor er kvalitetssikringen? Vil Aschehoug ta ansvar for situasjonen?»

Trekker opplaget

I går meldte forlaget at det vil ta ansvar: førsteopplaget av «NW» er trukket tilbake. Nå skal boka kvalitetssikres på nytt, og gjenutgis om noen uker. 

- Dette er ikke noen hyggelig sak. Vi ble gjort oppmerksomme på saken gjennom mediene, anmeldelsen i Morgenbladet har hjulpet oss med å gå inn og se at kontrollrutinene har sviktet. Oversettelsen er ikke gjort som den burde være. Det er mye som er bra med den, men det er misforståelser og noen feil, sier Gunn Reinertsen Næss, sjefredaktør for oversatt litteratur i Aschehoug. 

- Vi skjønte til slutt at «NW» ikke var verdig verken oversetterne eller forfatteren, sier hun.

Mange kontrollinstanser

Vanligvis går en bok fra oversetter til språkvask, tilbake til oversetter, og så til forleggeren før den korrekturleses minst to ganger. Den rutinen har vært fulgt også i dette tilfellet, likevel har glippene skjedd. 

- Er dette et enkelttilfelle eller et mer generelt problem i forlaget?
- Jeg har aldri vært med på noe som dette før. Vi har veldig gode rutiner, veldig gode oversettere og bruker de ressursene som skal til, så her har det skjedd en glipp.

- Hvis anmeldere og pressen nå klarer å lete fram andre dårlige oversettelser, vil dere trekke andre bøker også?
- Nei. Vi står inne for oversettelsene våre, og det er bare bra hvis anmelderne vier oppmerksomhet til oversettelsene. Men vi har ingen grunn til å tro at det vil komme et skred av oppdagelser som denne.

Joseph Anton

Eksemplene Karin Haugen brukte i Klassekampen-kommentaren kommer imidlertid fra en annen bok - Karin Risviks oversettelse av Salman Rushdies «Joseph Anton»:

«Det topper seg når vi får høre om den gangen da the shit hit the fan: 'Ekskrementene nådde ventilasjonssystemet.'»

Det hører med til historien at Salman Rushdie i originalen brukte uttrykket «the excrements hit the ventilation system», som en skjønnskriving av det opprinnelige engelske uttrykket «the shit hit the fan». Uttrykket har imidlertid ikke noe norsk motstykke.

- Vurderer dere å trekke tilbake «Joseph Anton» også?
- Vi kommer til å ta en gjennomgang av den for å komme med en forbedret utgave i pocketversjonen. Men det er ingen grunn til å gå til sånne skritt som vi har gjort med «NW».

- Naturlig valg

- Kjell og Kari Risvik har nær sagt en enestående posisjon blant norske oversettere. Kjell er statsstipendiat. De oversetter fra spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk, ifølge Wikipedia. Men de er også begge over 70 år gamle. Kan det hende de er feil personer til å oversette mer «gatesmarte» forfattere?
- Det kan man tenke på i ettertid, men de har oversatt Zadie Smiths to foregående bøker. Et forfatterskap blir ofte én oversetters oppdrag, så det var naturlig at Kjell og Kari Risvik oversatte denne også, sier Gunn Reinertsen Næss.

- Hva skal skje nå, før boka gjenutgis?
- Vi skal ha en ny manusvasker. Det kan hende at vi skal ha to. Og når manuset er gjennomarbeidet på nytt så skal forlaget gå inn og gjøre etterarbeidet veldig nøye.

- Ukjent landskap

- Verken vi som oversetter eller de som har lest over «NW» har kjent så godt til de musikkformene som Zadie Smith omtaler, også har vi oversett manglene, sier en av oversetterne, Kjell Risvik.

- Så det at Smith er en ung, hipp, multikulturell forfatter gjorde henne vanskelig å oversette for dere?
- Ja, det multikulturelle er et aspekt, og særlig musikken fra Karibien, som vi kanskje misforstår litt.

Oversetteren stiller seg bak Aschehougs avgjørelse om å ta ansvar og trekke boka, av hensyn til både forfatter og oversetterapparatet.

- Vil du endre din egen praksis på noe vis? Vil du for eksempel være mer forsiktig med å velge å oversette forfattere som Zadie Smith?

- Ufeilbarlig er det ingen som er, feil kan oppstå i nærmest alle sammenhenger. Noen ganger er man uheldig, det er derfor Aschehoug har disse sikkerhetsrutinene, som pleier å fungere veldig bra. Det er veldig vanskelig å spå om noen vil gjøre feil.

- Underbetalt tidtrøyte

- Jeg kan ikke huske at en bok har blitt trukket tilbake har skjedd på grunnlag av kvaliteten på oversettelsen før, sier Cecilie Winger, leder for Oversetterforeningen.

- Oversetterne er dårlig betalt; språkvaskerne er katastrofalt dårlig betalt. Vi jobber for knapper og glansbilder, og da må kvaliteten bli deretter av og til. Forlagene krever stadig turbooversettelse - oversetterne og språkvaskerne får noen få uker på seg og jobber natt og dag. Da er det slik at det er nødt til å skje en glipp et eller annet sted, sier Winger. 

- Er dette et slag eller en seier for oversetterstanden?
- Jeg synes det er en redelig ting å gjøre når Aschehoug ser at de ikke har klart å levere den varen leserne fortjener. Og jeg håper forleggerne også nå ser at det er en langvarig prosess å få språket til å fungere på optimalt vis.