(Dagbladet): Chevrolets Corvette kabriolet skinner i Genève, skriver Detroit News på sine sider.

Kanskje er det med en viss bitterhet at de skriver om syvende generasjon av «Vetten», som i sin første utgave for 60 år siden ble produsert kun halvannen time nord for den en gang så stolte industribyen i Michigan - med kallenavnet «Motor City».

I dag produseres den i Bowling Green i Kentucky.

Befolkningsflukt

For 20 år siden bodde det vel halvannen million mennesker i Detroit, i dag er innbyggertallet så vidt over 700 000.

Og det er ikke tilfeldig at folketallet er halvert. Detroit har gjennom flere tiår sittet fast en nedadgående økonomisk spiral som sakte, men sikkert har fjernet livsgrunnlaget for innbyggerne.

Ifølge Forbes er Detroit nå den nest mest miserable byen å bo i - i hele USA. For to år siden kalte de den for «håpets by».

De siste tre årene har boligprisene sunket med 54 prosent, dermed topper de landets liste over boligprisfall.

Settes under administrasjon

Situasjonen er faktisk så ille at byen risikerer å bli satt under administrasjon, og bystyret satt til side.

- Staten er klar til å ta over oppgavene til Detroits bystyre, sier Michigans guvernør Rick Snyder.

CNN melder at byen nå har vel 14 milliarder dollar, vel 80 milliarder kroner, i forpliktelser til blant annet pensjoner og helsevesen, som de ikke klarer å overholde.

- Vi står ovenfor kostnader fra avtaler som ble gjort i gode gamle dager, sier økonomiansvarlig i kommunen, Jack Martin, til CNN. Det er avtaler fra en tid da skatteinntektene bare gikk oppover, vi hadde ikke konkurranse fra utlandet, og vi solgte hver eneste bil vi kunne lage. De dagene er forbi. 

Den statlige administrasjonen innebærer en såkalt «Emergency manager» som har utvidede fullmakter, fullmakter som mange i Detroit frykter vil gå ut over dem som jobber i det offentlige. Den eller de vil nemlig ha mulighet til å sparke offentlig ansatte, så vel som å reforhandle fagforeningskontrakter.

- Han eller hun kan sparke hvem som helst, sier ordfører i Detroit, Dave Bing.

Og det virker ikke til å være noen tvil om at den offentlige sektoren skal reduseres. På spørsmål fra CNN om fremtiden til de familiene som mister levebrødet svarer Snyder noe unnvikende.

- Dette handler ikke om en overtagelse, men om å tilføre mer ressurser og verktøy til Detroit, og å få Detroit til å vokse. Målet på sikt er å skape flere jobber. I mellomtiden må vi håndtere de økonomiske utfordringene.

Guvernøren fortsetter med å peke på byens nedadgående trend i over et halvt århundre, og mener dette er måten å snu byen rundt på.

«Ressurser og verktøy» betyr tilsynelatende makt. Snyder vedgår at det i bunn og grunn handler om å kunne skjære gjennom og ta avgjørelser som de mener vil være til beste for byen. Han unngår spørsmålet om hvor mange jobber som kommer til å gå med i prosessen. 

Langt fall

I 1914, det samme året som første verdenskrig brøt ut, blomstret byen. Halvparten av landets biler ble produsert her, og både Ford, Packard og Buick var i Detroit. Det skriver The Atlantic Cities.  

15 år senere var byen USAs fjerde største, med 1,6 millioner innbyggere. Det var i 1929, og resesjonen stod for døren.

Detroit kom seg igjen, og innen 1940 produserte de tankser, fly og deler for forsvaret. Etter krigen gikk de tilbake til å produsere biler, og de solgte som bare det.

En urolig periode fulgte, men det var oljekrisen i -73 som til sist brakk ryggraden til Detroit. Japan var milevis foran i utviklingen av drivstoffgjerrige biler. På bare to år falt produksjonen med 30 prosent. Snart var navnet Detroit ensbetydende med en by i forfall.

Nå i 2013 er Detroit som sagt en by med massive utfordringer. Det vil vise seg om guvernør Snyders plan for et nytt og bedre Detroit kan reise en fallen kjempe.