Her de ukjente sidene ved rengjøringsmidlene dine.

Tips oss 2400
BRANNFARLIG: Brannfarlige kjemikalier. Det gamle symbolet til venstre hadde også teksten ekstremt brannfarlig eller meget brannfarlig under. Førstnevnte antennes veldig lett selv ved lav temperatur, mens stoffer merket meget brannfarlig antennes lett ved romteperatur.

BRANNFARLIG: Brannfarlige kjemikalier. Det gamle symbolet til venstre hadde også teksten "ekstremt brannfarlig" eller "meget brannfarlig" under. Førstnevnte antennes veldig lett selv ved lav temperatur, mens stoffer merket "meget brannfarlig" antennes lett ved romteperatur.

ETSENDE: Kan ved kontakt føre til varig skade på hud, svelg eller øyne.

ETSENDE: Kan ved kontakt føre til varig skade på hud, svelg eller øyne.

MILJØSKADELIG: Utslipp kan medføre fare for miljøet.

MILJØSKADELIG: Utslipp kan medføre fare for miljøet.

GIFTIG: Akutt giftig, små mengder kan forårsake livsfarlig forgiftning eller død. Det gamle symbolet hadde også teksten giftig eller meget giftig under.

GIFTIG: Akutt giftig, små mengder kan forårsake livsfarlig forgiftning eller død. Det gamle symbolet hadde også teksten "giftig" eller "meget giftig" under.

I vår hverdag er vi godt beskyttet mot det meste, og det som er farlig er tilsynelatende godt merket.

Men vet du hva faresymbolene betyr?

Noen av dem kjenner du nok til, men sannsynligvis ikke alle. Vet du for eksempel hvordan symbolet for kronisk helsefare ser ut?

Ikke det? Da bør du ta en ekstra kikk neste gang du skal bruke et farlig kjemikalie, for som Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) skriver på sine nettsider: "Faresymbolene - kanskje den eneste advarselen du får!"

- Når man skal bruke et kjemikalie, er merkingen i mange tilfeller det eneste stedet der man finner informasjon om produktets helse- og miljøfare, forteller sjefingeniør hos Klif, Ann Kristin Larsen, til klikk.no.

- Og når man skal bruke et produkt, kan det være helt avgjørende å vite hva faremerkingen betyr.

Få leser merkingen

I Nederland gjennomførte de en kampanje som avslørte at svært få leste merkingen på de farlige produktene. De fant dette ut ved å klistre en tilleggsopplysning bakpå produktene. Der stod det følgende: "Gratulerer! Ved å lese denne merkelappen, har du nettopp vunnet 1000 euro". Det gikk fire uker uten at noen ringte det oppgitte nummeret og krevde gevinsten.

Ifølge postdoktor Per Arne Tufte ved Høyskolen i Oslo kan det være grunn til å anta at det samme gjelder i Norge.

- Min antagelse, med bakgrunn i de studiene vi gjorde da jeg jobbet ved Statens senter for forbruksforskning, er at folk i liten grad leser på baksiden av beholderne. Og det tror jeg har sammenheng med at vi er vanekjøpere. Vi kjøper ofte de produktene vi er vant med hjemmefra eller de produktene vi alltid har kjøpt. I tillegg tror jeg norske forbrukere har en sterk tillit til at de finner i butikkhyllene er godkjente produkter.

Hos Giftinformasjonen er deres inntrykk at i det minste de som ringer dem med spørsmål, har lest baksiden av beholderne.

- Skal vi dømme ut i fra de telefonene vi får, er det mange som leser bakpå emballasjen, sier seniorrådgiver Mari Tosterud til klikk.no.

Dødelig uvitenhet

Kunnskapen om hva de enkelte faresymbolene betyr, kan i særlige tilfeller innebære forskjellen mellom liv og død.

- Dødninghodet betyr for eksempel akutt giftighet, som igjen kan innebære dødelighet, forklarer Larsen.

- Derfor er det veldig viktig når man bruker farlige kjemikalier at man leser på etiketten hva slags farer bruken kan innebære og hvordan man kan unngå slike skader. Kjemikalier merket med akutt giftighet skal imidlertid ikke selges til privatpersoner, kun til yrkesmessig bruk.

Et annet, og nytt symbol er det som heter "Kronisk helsefare".

- Slike produkter kan blant annet innebære kreft- og reproduksjonsfare, utdyper Larsen.

- Kjemikalier der det er mistanke om slike skader kan forbrukerne finne i butikkene.

Global merking

Symbolet for "Kronisk helsefare" er en del av et nytt, globalt system for merking av farlige kjemikalier.

Det nye systemet trådte i kraft i Norge 16. juni i fjor, så allerede nå vil man kunne møte de nye symbolene, forteller Larsen.

- Dette gjelder såkalte rene kjemikalier, som blant annet etanol og metanol. For kjemikalier som består av flere stoffer (som f.eks maling og lakk) vil den nye merkingen gjelde fra 1. juni 2015, men helt frem til 1. juni 2017 vil man kunne støte på den gamle merkingen.

Mangelfull merking

Hos Giftinformasjonen kunne de i mange sammenhenger tenkt seg at merkingen var tydeligere og mer omfattende.

- Vi opplever at merkingen varierer og at folk ikke alltid forstår hva som står, sier seniorrådgiver Mari Tosterud til klikk.no.

Og uklar merking fikk ifølge Dagbladet en 28-åring smertelig erfare. Han hadde kjøpt et ovrensemiddel hos en av elkjedende. Merkingen fortalte at produktet inneholdt fem prosent natriumhydroksid.

- Det var legene som sa at det betydde lut. Hvem kunne tenke seg at det er lut i et slikt vaskeprodukt for storkjøkken? Selgerne i butikken sa ingenting, bare at jeg skulle spraye på og vaske. Jeg har brukte et lignende produkt tidligere uten at det har vært noe stress, og det er ikke så mange som leser bakpå flaska før man bruker det, fortalte han til Dagbladet.no.

- Jeg føler ikke at det som står på emballasjen er tilstrekkelig til at forbrukeren kan gjøre en risikovurdering, men det er godt nok til at de forstår at de må rådføre seg med andre, fremhever Tofterud.

Kontakt Giftinformasjonen

Dersom man frykter at man har vært utsatt for skadelige kjemikalier, er det klare rådet fra Tofterud at man kontakter Giftinformasjonen, på 22 59 13 00.

Hun fortelelr at forbruker selv kan gå inn i det som heter Produktinformasjonsbanken og selv sjekke om det aktuelle produkter har helserisikoer knyttet til seg.

Skriver man for eksempel inn "salmiak" vil man få en liste over de fleste produktene som er tilgjengelige i butikkhyllene.

Les også:
Vask huset med eddik
Dette kan du bruke sitron til
Proffenes beste tips til skinnende rent bad
På jakt etter nye interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Saken ble opprinnelig skrevet av Bonytt for Klikk.no. Les her.
I denne artikkelen