Likevel er Jostein Gaarders nye bok ganske stiv i formen.

Maya Troberg Djuve mtrober@online.no

mandag 11. mars 2013, kl.10:41

«Anna. En fabel om klodens klima og miljø»

Forfatter: Jostein Gaarder
Forlag: Aschehoug

ANMELDELSE: Først til en pussighet. I Tom Egelands ferske ungdomsbok, som er anmeldt på barneboksidene i dag, opplever et barn at grensen mellom fantasi og virkelighet blir usikker. Psykolog kobles inn.

Et magisk smykke, en trussel om jordas undergang, og lærerike faktainnslag, er andre ingredienser.

Alt dette finne også i Jostein Gaarders nye ungdomsbok, «Anna.» Om fellestrekkene ikke skyldes mangel på originalitet, så sier det i alle fall noe om moten i barne- og ungdomslitteraturen. Men mens Egelands bok har en nokså vellykket dramaturgi, blir Gaarders fabel stiv i formen.

Ragnarok

Undertittelen på Gaardes bok er «En fabel om klodens klima og miljø.» Vi møter Anna, som snart er seksten. Hun drømmer så intenst at hun lurer på om historiene sendes henne, fra en annen virkelighet.

I den sterkeste drømmen er Anna sitt eget oldebarn, Nova. Året er 2082 og jorda er ødelagt; arter utdødd, land ligger under vann eller sand, klimaflyktninger strømmer mot nord.

Drømmene ryster Anna. Hun forstår at skal vi redde verden, må noe gjøres nå, i dag. Hun får kjæresten Jonas med på laget.

Stivt

Boka har et viktig tema. Global oppvarming og likegyldighet truer kloden, og Gaarder roper varsku: Engasjer deg! Han tilføyer også litt magi til historien; tidsskiller oppheves, og et arvestykke, en eldgammel ring, kan kanskje gi Anna hjelp.

Verken det magiske elementet eller vekslingen mellom Anna og Novas historier forhindrer at boka fremstår som litt for velment, litt for stiv, litt for pedagogisk og faktaoppsummerende. Det gjør at «Anna» er bedre som lærestykke, enn som litterært lesestykke.

I denne artikkelen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler