• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet Inne og ute): På bortebane.

- Never again.

Justin Spakowitz (30) har latt øyenbrynene gro, men med mindre han tar enda mer drastiske grep, lar det seg ikke gjøre å skjule tatoveringene under dem.

Vi vet at han er 30, hva ellers skal årstallet på venstre kinn stå for?

Vi vet at vi dro hit for å stå under stjernene, lukke døra til hytta, med bål på peisen så varmen ikke slipper ut, vende ansiktet mot himmelen som raser ned mot oss fordi vi har glemt hvordan stjernehimmelen virkelig er, den som nesten viskes ut av byens lys, men som her i Twentynine Palms, en ørkenby i utkanten av Joshua Tree National Park knappe tre timer fra Los Angeles, ser ut som om den er klippet ut av en film.

Bare at filmen er virkelig.

1,25 millioner turister

Vi kunne fortalt om veier som strekker seg gjennom ville vesten-landskap der folk tjorer metalldinosaurer til gjerdestolper, tettstedene har én hovedvei, og de 1,25 millioner turistene som besøker nasjonalparken årlig, suser forbi i jakten på et Joshua-tre.

Bare at det handler ikke om hvordan rockebandet U2 udødeliggjorde trærne som mormonerne oppkalte etter en profet som strakte armene mot himmelen i bønn - med et platecover av et Joshua-tre fra et annet område av California.

Det handler ikke om klippene du kan klatre til topps i her i landskapet som krever kløkt for å overleve. Ikke så mye for turistene som har ørkenvett. Men for dem som blir igjen her.

Justin skal filme en pilot for MTV. Facebook har konkludert: Det er interesse for å se ham legge seg under laseren for å fjerne tatoveringene i ansiktet.

Vi treffer ham ved bassenget på 29 Palms Inn, der eieren Jane Smith (71) vokste opp uten tv og mener det var det beste i livet - det, og rådet fra moren som lot barna løpe fritt i ørkenen, slik Jane også lot sine egne fem barn gjøre, med samme råd: «Ikke sitt på med noen du ikke kjenner».

Vennene drept i fyllekjøring

Alle kjente sjåføren denne februardagen for noen år siden. Steven, Tasmine og BaBo har sittet hjemme hos Justin. Han skal på jobb dagen etter, og derfor er han ikke med når Angela tar dem med i bilen sin.

Angela, som samme morgen fikk en rettsordre om å ikke kjøre etter å ha blitt tatt for fyllekjøring.

Nå kjører hun vennene til et favorittsted i Joshua Tree National Park, og de blir sittende og prate og drikke under stjernene til klokka bikker en time over midnatt.

På vei hjem treffer bilen et tre i 140 kilometer i timen.

Steven og BaBo dør under stjernene, og Tasmine, som denne dagen som akkurat har startet, skulle feire ettårsdagen til ungen sin, blir lammet fra livet og ned.

Fikk 12 års fengsel

Hva tenkte du, Angela, der du lå med brukket bein, slynget ut av bilen, og hva tenker du nå, etter dommen på 12 år og 9 måneder, barnet ditt vokser opp med moren din, og Justin savner dere, han som unnslapp dødsturen fordi han skulle på jobb.

- Dette er en bra by, men blant unge i alderen 15 til 22 år er det ingen som går rett vei, sier Justin.

- Da jeg var barn, var du en taper om du tok stoff. Nå ser tenåringer opp til dem som sitter med det fineste huset og den kuleste bilen på grunn av narkotikasalg. Sønnen min på sju bor her på fulltid hos moren sin. Det er lite jeg kan gjøre for å beskytte ham. Jeg kan bare jobbe for å endre samfunnet.

Jobber som hårstylist

I ukedagene er Justin hårstylist i Oceanside. I helgene vender han tilbake til barndomshjemmet, har samvær med sønnen, jobber for å få ungdommen engasjert i salg av energidrikk, som kan gi dem skadefrie ekstrainntekter.

Han vil skape forbilder og inspirasjon til å strekke seg som Joshua-trær mot himmelen.

Selv måtte han bort for å komme hjem. 22 søsken ble i overkant, åtte var biologiske, 13 adopterte slektninger med mødre som ble fratatt omsorgen, fedre som havnet i fengsel for heroinsalg. Tatoveringene ble en måte å skille seg ut på.

- Når du har mange folk i familien og vokser opp i en militærby, lærer du viktigheten av å være individuell, fastslår Justin.

Med tatoveringene endret folk seg. Han var den samme som før, men ble oppfattet annerledes. Som et eksperiment lot Justin seg tatovere i ansiktet.

Tatoveringer endrer folks oppfatning

- Du får ingen jobb med dette utseendet. Ikke engang en minstelønnsjobb på McDonalds. Jeg visste at tatoveringene ville endre meg og tvinge meg til å bli suksessrik.

- Hvordan det?

- Det er ingen mellomting med folk som har tatoveringer som meg. Enten er du veldig suksessrik, eller kriminell og har vært i fengsel. Eller du er gal.

Daglig møter han folk som får barna sine til å gå på andre siden av seg når de møter ham. Som om han er en farlig hund det gjelder å beskytte dem mot. Selv mener Justin tatoveringene har gjort nytten.

- De endret livet mitt helt. Men nå er jeg klar for å la dem gå.

Motebloggere i westerngata

I Pioneertown er folk mindre tatoverte, men ikke maskeløse. Fire motebloggere fra Los Angeles poserer i westerngata som i 1946 ble bygd opp som et filmsett.

I dag fungerer det som turistattraksjon en liten avstikker fra Yucca Valley. Motorsyklistene Ken og Greg har tatt dagsturen fra Redlands i San Bernardino County for å være cowboyer på køfri landevei.

Vi skal snart rulle inn i riket som dukker opp i musikkvideoer og moteserier.

Vi skal snart høre fjellklatrer Seth Zaharia (36) fra Cliffhanger Guides la kommandoglosene regne over Kyle R. Williams (27) og Montana Zarden-Benson (21) som skal læres opp til å bli klatreguider og som i Seths stålgrep ikke får gi fra seg e-postadressene engang. Det må holde med et bilde, mener han. Og det gjør jo det.

Vi kjører videre gjennom Americana-landskapet, som på vei mot Coachella-dalen blir stadig mer goldt, helt til det glir inn i nattemørket.

Flukt fra vinteren

For misjonærekteparet Cowboy-Lou Files (82) og kona Nancy Files (69) er landskapet nær Joshua Tree en flukt fra vinteren i et indianerreservat i New Mexico.

Det knusktørre klimaet og Nancys jobb på et legekontor i Orange County holder helsa på topp og hestene mette.

De møttes på hesteryggen for fem år siden, og giftet seg tre måneder seinere.

Hest som sjekketriks

Selv om hennes første ektemann døde for 28 år siden, unnskylder Nancy tempoet.

- Jeg pleier virkelig ikke være så frampå, sier Nancy.

- Hva gjorde du da?

- Jeg sa: Hei cowboy, så fin hesten din er. Hva heter den?

• Her finner du flere saker fra Dagbladet Inne og ute.