Overlege frykter klasseskiller der de som har råd til helseforsikring lever lenger med dekket kreftbehandling, mens de som ikke har råd til forsikring vil dø.

Line Brustad lbr@dagbladet.no

Linn Kongsli Lundervold llu@dagbladet.no

torsdag 14. mars 2013, kl.07:03

SA NEI: Helsedirektør Bjørn Guldvog mener effekten medisinene mot prostatakreft og føflekkreft har er begrenset og for kostbare. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

VIL FORSKE: Helseminister Jonas Gahr Støre sier ja til den livsforlengende medisinen Ipilimumab mot føflekkreft. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET

Fakta om abirateron:

• Abireteron brukes ved prostatakreft med spredning til andre deler av kroppen.

• Medisinen gir omkring fire måneder forlenget levetid for de fleste av pasientene. Det er ikke dokumentert at abirateron kan helbrede kreft.

• Statens Legemiddelverk har beregnet at kostnad for et kvalitetsjustert leveår er omkring 850 000 kroner.

Kilde: Helsedirektoratet

Fakta om ipilimumab:

• Ipilimumab gis til pasienter med hudkreft som har utviklet seg så langt at den ikke er mulig å operere, eller når kreften har spredd seg til andre deler av kroppen.

• De fleste som får ipilimumab, får forlenget livet med to til seks måneder.

• Noen lever lenger. To av ti pasienter får forlenget livet med ett til to år, mens én av ti får forlenget livet med to år eller mer. Noen vil sannsynligvis leve lenger enn det, men det har vi foreløpig ikke gode studier på.

• Det er lite kunnskap om hvilke pasienter som får god effekt av ipilimumab. Derfor må sykehusene behandle ti pasienter for at én av dem skal leve i to år eller lenger. Medisinen er svært kostbar og prisen for å oppnå god effekt hos noen få pasienter blir dermed svært høy.

• Statens Legemiddelverk har beregnet at kostnaden for å behandle en pasient med ipilimumab er 880 000 kroner.

• Prisen regnet om til leveår er én million kroner - hvis man tar hensyn til pasientens livskvalitet. Dette er priser før en eventuell rabatt fra produsenten.

• Det er ikke dokumentert at ipilimumab kan kurere kreft.

Kilde: Helsedirektoratet

(Dagbladet): Tirsdag gikk helseminister Jonas Gahr Støre ut på NRK og sa at pasienter med føflekkreft likevel vil få dekket behandling med den livsforlengende medisinen ipilimumab. Det opprettes et forskningsprosjekt der pasienter med denne typen kreft vil få medisinene, opplyste han.

Helomvendingen kom til tross for at Helsedirektoratet torsdag forrige uke vedtok å ikke anbefale medisinen.

Overlege Hans Petter Eikesdal ved Kreftavdelinga på Haukeland universitetssykehus er glad hans pasienter med føflekkreft nå kan få den livsforlengende medisinen.

- Men vedtaket om å ikke godkjenne abirateron mot prostatakreft ved norske sykehus står fortsatt ved lag. Dette gjør meg bekymret, sier han til Dagbladet.

Frykter klasseskille

Eikesdal frykter at myndighetenes nei til denne medisinen, og alle eventuelle fremtidige avslag av nye medisiner som vil komme på markedet, vil skape et klasseskille i helse-Norge.

- Jeg er redd vi vil få en situasjon der de som har råd til det kan kjøpe seg helseforsikring og få dekket behandlingsutgifter om de blir syke. De vil dermed leve lenger, mens de som ikke har råd til forsikring vil dø, sier han.

- Det som blir den prinsipielle konsekvensen av dette er at man får et klassedelt helsevesen, legger han til.

Selv tar han ingen sjanser. Tirsdag signerte han sine egne søknadspapirer om en privat helseforsikring.

- Forsikringen koster 3026 kr årlig for meg som 40-åring. Jeg fikk oversendt søknadskjema i går som nå skal sendes inn, i tillegg til søknad for min sønn. Deretter vurderer forsikringsselskapet alder og tidligere sykdomshistorie. Jeg er redd de som allerede har fått konstatert kreft ikke får en slik forsikring, eller at den blir veldig dyr, sier han.

- Dør i kø

Overlege Eikesdal regner med at det vil komme mange nye kreftmedisiner på markedet de neste ti åra.

- Jeg vil anta at det kan komme rundt hundre nye medisintyper mot kreft. Helsedirektoratets nei til medisinene mot prostatakreft og føflekkreft var bare deres første nei av mange som vil komme. Dette blir et kontinuerlig mareritt i systemet, hevder han.

Han mener det bør opprettes et fond for midlertidig finansiering av nye, lovende medisiner — i påvente av Helsedirektoratets behandling av slike saker.

- I dag dør pasienter mens de venter på Helsedirektoratets avgjørelser. Jeg har selv hatt slike pasienter som jeg har mistet mens de ventet på ipilimumab-vedtaket, sier han.

- Helseforsikring ikke relevant

helsedirektør Bjørn Guldvog sier til Dagbladet at abirateron mot prostatakreft er et medikament som forskrives i form av tabletter og er medisin som gis utenforsykehus i motsetning til ipilimumab mot føflekkreft, som gis som injeksjoner.

- De medikamentene som gis utenfor sykehus kan enten gis på blå resept, eller de kan gis gjennom en ordning som heter individuell refusjon. Det er denne ordningen som gjelder for abirateron, og da har legene mulighet til å skrive ut denne medisinen når de mener det er nødvendig. Det vedtaket vi har gjort om å ikke gjøre dette til en standardbehandling har ingen konsekvens for denne individuelle ordningen, så den eksisterer fortsatt for pasientene, og det betyr at det er den enkelte lege som gjør en medisinskfaglig vurdering sammen med pasienten, og som da beslutter om pasienten får denne medisinen eller ikke, sier Guldvog til Dagbladet.

Han mener derfor helseforsikring ikke er relevant for denne ordningen.

- Der hvor det er nødvendig for pasienten å få medisinen, og hvor legen kan si det er et rimelig forhold mellom hvor virksom medisinen er og kostnaden, vil pasienten få dette på individuell refusjon, sier helsedirektøren.

- Sjokkerende og ille

Overlege Daniel Heinrich ved Ahus jobber hovedsaklig med prostatakreft-rammede. Han er bekymret for sine pasienter.

- Helsedirektoratets nei er for meg like sjokkerende og ille som for to dager siden. Og prinsipielt synes jeg at det er sjokkerende at Helsedirektoratet valgte å gå bort fra faglige vurderinger og bare se på pengebruken i disse sakene, sier Heinrich til Dagbladet.

Han sier at hans pasienter har god effekt av abirateron mot prostatakreft.

- Opptatt av pengebruken

- Abirateron sammenlignes med cellegift, men den har mindre bivirkninger. Helsemyndighetene ser ikke at pasientene har det mye bedre med denne medisinen. De er bare opptatt av pengebruken, hevder Heinrich.

Han forteller at hans pasienter fortsatt kan få medisinen, men at det krever en individuell søknad for hver eneste pasient.

- Jeg har personlig sendt inn rundt 50 søknader, og fått godkjent alle. Det fungerer greit for meg, men jeg frykter at ikke alle er kjent med denne løsningen. Eller at merarbeidet det medfører å søke vil bli prioritert bort på store sykehus der det er stort arbeidspress, sier han.

- Helt feil

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier til Dagbladet at det er helt feil at helsemyndighetene bare tar hensyn til pengebruken og ikke faglige vurderinger.

-Jeg mener at det er helt feil. Vi er forpliktet til å gjøre grundige faglige vurderinger, men også ta hensyn til kostnader og i denne prosessen har jo ekspertgruppa som uttalte seg og anbefalte at man skulle ta i bruk legemidlene, sagt eksplisitt at de ikke hadde tatt hensyn til kostnadsspørsmålet. Det betyr at det ble lagt på vårt bord, og at vi måtte se de faglige vurderingene sammen med kostnader, sier Guldvog.

- All ny medisin må vurderes

-Hva skjer med nye medisiner som kommer på markedet? Vil disse godkjennes?

- Vi kan ikke gi en forhåndsgaranti på at alt i framtida vil bli godkjent. Hver gang det kommer en ny teknologi eller en ny medisin må det vurderes. For å hindre sosial ulikhet er det viktig at vi forsikrer oss om at de midlene som er viktigst blir jevnt fordelt og at alle har tilgang på det. Det vil i framtida også være noen områder som vil ligge utenfor det den offentlige helsetjenesten vil ha bæreevne til å løfte, og det er sannsynlig at det vil eksistere både forsikringsordning og private tilbud i forhold til disse tjenestene, sier Guldvog.

Helseministeren understreker at det som er viktig og virksomt blir tatt hånd om av den offentlige helse.

- Så vil det alltid være en debatt om hva som er viktig og virksomt, og det er en debatt som må være levende og som vi må stå i. Vi har respekt for at det i denne debatten også er mange som har vært uenige med oss og ment at vi må tillegge andre forhold enn det vi har gjort, sier Guldvog til Dagbladet.

I denne artikkelen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

Kultursjokk med Frp

Frp ynder å snakke om trusselen mot norsk kultur. Men jeg vil hevde at det ikke finnes en større trussel mot norsk kultur enn nettopp Frp. (537 innlegg) Les mer