ANMELDELSE: Jørgen Brekke har rukket å bli hele Trondheims krimforfatter siden han debuterte med «Nådens omkrets» for ganske nøyaktig to år siden. Debuten, og oppfølgeren som kom året etter, fikk gode mottakelser og mange lesere, og Brekke etablerte seg raskt som en krimforfatter å regne med.

De to første romanene var det man kan kalle historiske kriminalromaner. Forbrytelsens kilde var å finne i en ganske fjern fortid, og særlig i roman nummer to var dette fortidsnivået strålende skildret. I sin tredje utgivelse har Brekke forlatt denne oppskriften. Det eneste som er igjen er noen referanser til Hippokrates´ lære om de fire kroppsvæskene, men den delen av historien oppleves ganske påklistret.

Denne gangen stokker han i steden om på nåtidsnivået i historien. Noen ganger gir det imponerende utslag. Andre ganger virker det mest forstyrrende.  


Mange handlingstråder

Politiførstebetjent Odd Singsaker blir gjenstand for intern etterforskning etter at en mann blir funnet drept i et hus på Hitra. Singsakers kone, amerikanske Felicia Stone, er forsvunnet. En ung gutt blir vitne til at hans far blir drept i en butikk i Oslo. To studenter begår sitt livs største tabbe når de rapper en kilo kokain på en fest i Trondheim. Torpedoen Sving, som minner veldig om en karakter fra en Guy Richie-film, får et oppdrag han ikke vet om han vil gjennomføre. Han får hjelp av de to wannabe-torpedoene Lars og Lars, som knuser kneskåler mens de diskuterer de mest trivielle emner, ikke ulikt John Travolta og Samuel L. Jackson i Tarantinos «Pulp fiction».  


Betydelig talent for sjangeren

Dette er noen av de mange handlingstrådene i «Menneskets natur», og størsteparten av handlingen består i å vise hvordan de relaterer til hverandre. De ulike tidsnivåene markeres med avsnittsoverskrifter som knytter an til en kjernehendelse: «Dagen før det skjedde», «Fire uker etter at det skjedde» osv.

Jørgen Brekke viser stadig sitt betydelige talent for sjangeren. Totalt sett er det likevel mitt inntrykk at han denne gangen har tatt munnen litt for full.

Alle tids- og perspektivskiftene gjør blant annet at han aldri får tid til å motivere de ulike karakterenes handlinger, ikke minst drapsmannens. For det finnes også en iskald drapsmann her, men nøyaktig hvorfor han er som han er blir du aldri riktig klok på.