Våre gretne tv-gubber har nistirret på TV2s «FotballXtra».
ROBINSON & FARMEN: Dagbladets tv-spaltister er to sure, gamle journalister som synes alt var bedre før.
#2FX: Hashtaggen til TV2s «FotballXtra» på Twitter kan for de uinnvidde framstå som noe kryptisk. «Alle Twitter-meldinger med kodeord #2fx vil kunne dukke opp i sportsbaren som ruller over skjermen gjennom Tippeliga-kvelden, samt på vår gedigne ?Studio-iPhone'», heter det på TV2s hjemmesider.
DAVY WATHNE: David Frank Huey Wathne er en 63 år gammel amerikanskfødt bergenser. TV2-sportsankeret har journalistfortid fra Bergens Tidende. Har jobbet i TV2 siden kanalen ble startet opp i 1992. Er aktuell med boka «Brann — gje meg en B», gitt ut i den folkefinansierte supporterserien på Christer Falcks forlag.
DAVY WATHNE: David Frank Huey Wathne er en 63 år gammel amerikanskfødt bergenser. TV2-sportsankeret har journalistfortid fra Bergens Tidende. Har jobbet i TV2 siden kanalen ble startet opp i 1992. Er aktuell med boka «Brann — gje meg en B», gitt ut i den folkefinansierte supporterserien på Christer Falcks forlag.
Etter en lang kald vinter med lavbudsjetts Premier League-studio har Robinson og Farmen fått i oppdrag å vurdere årets første «FotballXtra» med sitt sedvanlig objektive blikk og mildt kritiske utgangspunkt.
«De har i det minste cola i glasset», er Robinsons første observasjon.
«Noen i redaksjonen har tydeligvis forstått at dessertvin ville vært overkill.»
Farmen er mer opptatt av den umiddelbare, gode stemningen. Deltakere i studio er Davy Wathne, kongen selv, samt Ole Martin Årst, Mini Jakobsen og Daniel Nannskog.
«De minner meg om sånne indere som benytter kunstig latter og manisk klapping for å oppnå økt humør og livskvalitet», konstaterer han med et litt overbærende smil.
«Enig», flirer Robinson, «men det store spenningsmomentet her er tross alt om Davy klarer å la være å tvitre under sending.»
Det neste som slår de to tv-titterne er intellektualiseringen av norsk fotball som medlemmene av panelet begir seg ut på.
«De er som Sokrates,» sier Farmen.
«Alt de vet er at de intet vet, men jammen har de sitt å si om saken likevel».
«Og så sitter de og vifter med dyre penner alle sammen,» konstaterer Robinson mens han fikler med innstillingene til massasjestolen.
«En ting er at Davy prøver å lure folket til å tro at han tar viktige notater under sending, men Daniel Nannskog? Den er det ingen som kommer til å kjøpe».
Farmen sitter på enda en observasjon rundt temaet:
«Mini har fått seg Finn Schjøll-briller! TV2 kan prøve så mye de klarer å få ham til å se ut som en Mini-Wathne, men det finnes ikke den brille i verden som får den mannen til å se intelligent ut.»
«Tror du Årst har droppet en barnefødsel for å få delta under sending?» spør Robinson, mer retorisk enn seriøst.
De to gamle journalistene har foreløpig snakket seg ferdig om oppsynet til panelgjestene, og går ad omveier og ei flaske rødvin over til produktet de pensjonerte fotballspillerne anstrenger seg slik for å selge.
«Det må innrømmes at de har en tøff jobb», konstaterer Farmen.
«Dagens beholdning er Godset—Ulf, Start—Hønefoss og Sogndal—Tromsø. Det er vanskelig å ikke føle et lite stikk av sympati».
Robinson sier seg enig.
«Det de egentlig forsøker er å selge hundekjøtt til vegetarianere. Eller kanskje hardpakket snø på Nordkalotten er en bedre metafor? Poenget er uansett at ikke engang treneren til Hønefoss kjenner navnet på sine egne spillere, og nå blir disse stakkarene satt til å presentere ?Andersen på vingen? som spennende informasjon».
I det Farmen gjør et ivrig forsøk på å justere sofaputene for å gjøre sendingen til en behagelig opplevelse, viser de plutselig bilder fra Marienlyst i Drammen.
«Se, Ivar Hoff er fortsatt med!» hyler Robinson med latter i stemmen.
«Han ser ut som om han blir holdt kunstig i live med luktesalt.»
Farmen er mer opptatt av å more seg over Daniel Nannskogs forsøk på å kombinere skånsk dialekt med en intellektuell tilnærming.
«Synes du ikke det får ham til å se ut som en slagpasient i stadig bedring?».
«På Sør Arena har de gravd fram Raymond Kvisvik til å følge kampen!». Robinson morer seg.
«Begynner ikke ?FotballXtra? å se ut som et gamlehjem for avdankede fotballspillere som er for høyt elsket av media til at de kan la dem råtne bort i glemselens korridorer?».
Farmen har en annen observasjon: «Fredriksstad Blad publiserte nettopp tidenes første avis skrevet på østfolddialekt. Jeg må si at akkurat den dialekten muligens gjør seg bedre i skriftlig form.»
«Det er lite som slår det visuelle utbyttet ved å se gamle fotballspillere kommentere fra kamper vi ikke kan se», harselerer Robinson, «der studio savner profiler i Tippeligaen savner jeg profiler i studio. Ole Martin Årst er ikke akkurat Johnny Carson».
Farmen er for opptatt av et annet viktig poeng til å følge med.
«Hører du hva de spør om? ?Hva tenker du, med hånden på hjertet, om Tromsø anno 2013?? Jeg vil tro at det meste av nasjonens svar er ?Ingen verdens ting?. Dette oppsummerer programmets funksjon på en god måte, synes jeg. Samtidig minner stemningen i studio meg om den i et femtiårslag idet marsipankaka kuttes. Matchende dresser og godt humør».
«Ellers synes jeg det er interessant at Davy klager over forflatningen av samfunnet i alle kanaler, mens han på egen kanal prøver å selge idrettens svar på flatpakket IKEA-møblement med både to og tre manglende skruer som om det var komplett stueinnredning i mahogni».
Robinson rister på hodet. «Det morsomme er at liksomintellektualiseringen av norsk fotball faktisk ender opp med å få et slags preg av Proust eller James Joyce — oversatt til norsk av noen med svekkende sjelsevner», tenker Farmen. Spørsmålet blir, avslutter Farmen:
«Hvor mange eks-fotballspillere i dress og slips trengs egentlig for å skru i en lyspære som ikke virker?»
«De har i det minste cola i glasset», er Robinsons første observasjon.
«Noen i redaksjonen har tydeligvis forstått at dessertvin ville vært overkill.»
Farmen er mer opptatt av den umiddelbare, gode stemningen. Deltakere i studio er Davy Wathne, kongen selv, samt Ole Martin Årst, Mini Jakobsen og Daniel Nannskog.
«De minner meg om sånne indere som benytter kunstig latter og manisk klapping for å oppnå økt humør og livskvalitet», konstaterer han med et litt overbærende smil.
«Enig», flirer Robinson, «men det store spenningsmomentet her er tross alt om Davy klarer å la være å tvitre under sending.»
Det neste som slår de to tv-titterne er intellektualiseringen av norsk fotball som medlemmene av panelet begir seg ut på.
«De er som Sokrates,» sier Farmen.
«Alt de vet er at de intet vet, men jammen har de sitt å si om saken likevel».
«Og så sitter de og vifter med dyre penner alle sammen,» konstaterer Robinson mens han fikler med innstillingene til massasjestolen.
«En ting er at Davy prøver å lure folket til å tro at han tar viktige notater under sending, men Daniel Nannskog? Den er det ingen som kommer til å kjøpe».
Farmen sitter på enda en observasjon rundt temaet:
«Mini har fått seg Finn Schjøll-briller! TV2 kan prøve så mye de klarer å få ham til å se ut som en Mini-Wathne, men det finnes ikke den brille i verden som får den mannen til å se intelligent ut.»
«Tror du Årst har droppet en barnefødsel for å få delta under sending?» spør Robinson, mer retorisk enn seriøst.
De to gamle journalistene har foreløpig snakket seg ferdig om oppsynet til panelgjestene, og går ad omveier og ei flaske rødvin over til produktet de pensjonerte fotballspillerne anstrenger seg slik for å selge.
«Det må innrømmes at de har en tøff jobb», konstaterer Farmen.
«Dagens beholdning er Godset—Ulf, Start—Hønefoss og Sogndal—Tromsø. Det er vanskelig å ikke føle et lite stikk av sympati».
Robinson sier seg enig.
«Det de egentlig forsøker er å selge hundekjøtt til vegetarianere. Eller kanskje hardpakket snø på Nordkalotten er en bedre metafor? Poenget er uansett at ikke engang treneren til Hønefoss kjenner navnet på sine egne spillere, og nå blir disse stakkarene satt til å presentere ?Andersen på vingen? som spennende informasjon».
I det Farmen gjør et ivrig forsøk på å justere sofaputene for å gjøre sendingen til en behagelig opplevelse, viser de plutselig bilder fra Marienlyst i Drammen.
«Se, Ivar Hoff er fortsatt med!» hyler Robinson med latter i stemmen.
«Han ser ut som om han blir holdt kunstig i live med luktesalt.»
Farmen er mer opptatt av å more seg over Daniel Nannskogs forsøk på å kombinere skånsk dialekt med en intellektuell tilnærming.
«Synes du ikke det får ham til å se ut som en slagpasient i stadig bedring?».
«På Sør Arena har de gravd fram Raymond Kvisvik til å følge kampen!». Robinson morer seg.
«Begynner ikke ?FotballXtra? å se ut som et gamlehjem for avdankede fotballspillere som er for høyt elsket av media til at de kan la dem råtne bort i glemselens korridorer?».
Farmen har en annen observasjon: «Fredriksstad Blad publiserte nettopp tidenes første avis skrevet på østfolddialekt. Jeg må si at akkurat den dialekten muligens gjør seg bedre i skriftlig form.»
«Det er lite som slår det visuelle utbyttet ved å se gamle fotballspillere kommentere fra kamper vi ikke kan se», harselerer Robinson, «der studio savner profiler i Tippeligaen savner jeg profiler i studio. Ole Martin Årst er ikke akkurat Johnny Carson».
Farmen er for opptatt av et annet viktig poeng til å følge med.
«Hører du hva de spør om? ?Hva tenker du, med hånden på hjertet, om Tromsø anno 2013?? Jeg vil tro at det meste av nasjonens svar er ?Ingen verdens ting?. Dette oppsummerer programmets funksjon på en god måte, synes jeg. Samtidig minner stemningen i studio meg om den i et femtiårslag idet marsipankaka kuttes. Matchende dresser og godt humør».
«Ellers synes jeg det er interessant at Davy klager over forflatningen av samfunnet i alle kanaler, mens han på egen kanal prøver å selge idrettens svar på flatpakket IKEA-møblement med både to og tre manglende skruer som om det var komplett stueinnredning i mahogni».
Robinson rister på hodet. «Det morsomme er at liksomintellektualiseringen av norsk fotball faktisk ender opp med å få et slags preg av Proust eller James Joyce — oversatt til norsk av noen med svekkende sjelsevner», tenker Farmen. Spørsmålet blir, avslutter Farmen:
«Hvor mange eks-fotballspillere i dress og slips trengs egentlig for å skru i en lyspære som ikke virker?»
