—Jøss! For en makeover, sa Robinson, og skuet inn i Tranens nyoppussede lokaler. Med sine kraftige bjelker i det høye taket, de hvitmalte veggene, de buede dørene og den særegne balkongen med sine kjeruber, kan nye Tranen nesten minne om en kirke.
—Et matens tempel, foreslo Fredag.
—Ja, la oss håpe det, sa Robinson.
Siden gjenåpningen den 15. februar det vært trangt om saligheten hos Tranen hatt fulle hus hver bidige kveld.
Selv om Robinson og Fredag hadde bestilt bord til klokka 20.00, tok det et kvarters tid før det var klart. Og ytterligere et kvarter før en strålende, blid kelner dukket opp med menyen. Robinson betraktet de hardt arbeidende kelnerne, ante tegninga, og bestilte prompte to glass hvit burgunder for å ha noe å korte ventetida med.
Tranens meny består av en rekke løse A4-ark, festet med en klemme, og signaliserer en rustikk, ujålete stil. Her finnes både frokost, lunsj og middag. Gravet vilt, friterte torsketunger, røkt kveite, torsk, klippfisk, lam og kalv vitner for øvrig om at det tenkes «kortreist». Robinson og Fredag bestilte prompte torsketunger og andelever til forrett, samt lam og kalvesnitzel som hovedrett.
Nok en gang tok det i overmål lang tid før de første rettene kom på bordet, et problem som skulle forplante seg utover kvelden. Rikelig med tid med andre ord til å betrakte og nyte det staselige rommet, som interiørmessig nå er utformet som et klassisk brasserie.
Så omsider var maten der, to store torsketunger servert på salat, og med hjemmelaget dipp. Tungene var saftige, til tross for at de hadde fått en røff behandling i frityrgryta. Fredag var mer fornøyd med sin andelever, som viste seg å være av to slag — den ene kortreist og norsk, den andre fransk — servert med biter av blodappelsin og krydret brioche.
Den franske leveren smeltet som smør på tunga, mens den norske var mer robust og kraftigere på smak.
—En god idé å sette de to variantene opp mot hverandre, syntes Fredag. — Og de syrlige appelsinene gir en fin motvekt.
Robinson og Fredag bestilte hver sitt glass vin til hovedrettene, en Crozes Hermitage Domaine de Lises (2011), tiltenkt lammet, samt en Riesling Kabinett fra Iphöfer Kronsberg (2011) til kalvesnitzelen. Glassene var nesten tomme da hovedrettene omsider kom på bordet, og påfyll ble bestilt.
Robinsons rett besto av rosastekt ytrefilet av lam, samt lammeribbe akkompagnert av rotmos, brokkolini og en lammesjy med sennep og hvitløk. Fredags tallerken inneholdt en diger panert snitsel, tilbehøret for øvrig ble servert ved siden av på en diger fjøl. Snitselen smakte godt, men fikk også Fredag til å reflektere litt over denne østerrikske nasjonalretten. I utgangspunktet et litt trist skue, som både visuelt og smaksmessig krever «staffasje».
Her var det heldigvis rikelig å ta av; søte og myke ansjosfileter fra Sardinia, lettpicklede grønnsaker som knaste mellom tennene, aromatiske småpoteter, kapers, smeltet smør og sitron.
På sin side av bordet godtet Robinson seg over lammekjøttet, ytrefileten var mild på smak og fantastisk mør, mens den lettsaltede ribba ga — sammen med rotmosen — assosiasjoner til den for lengst passerte pinnekjøttsesongen. En fin kombinasjon — uansett årstid.
Et kelnerbytte hadde blitt foretatt i kulissene da Robinson og Fredag noen timer inn i kvelden etterlyste dessertene. Et nytt smilende ansikt dukket så opp med en ostekake med varme bringebær, samt "dagens kalde med sprit", som skule vise seg å være en kule bringebærsorbet flytende i et beger med eau de vie de framboise, eller bringebærsprit på godt norsk.
—Ingen bragd fra dessertkokkens side, men jeg har sans for dessert og digestif i ett, sa Fredag og nøt den friske sorbeten og de sterke dråpene. Ostekaka, som var av den amerikanske typen, avstedkom ikke stor jubel, men fikk godkjent.
—Menyen har særpreg, og maten er god, sa Robinson. —Prisene er korrekte og lokalet storslagent. Servitørene er hyggelige og imøtekommende — når du har deres oppmerksomhet — men er de for få? Eller er bemanningen på kjøkkenet for liten?
—Vi får føre det på kontoen merket innkjøringsproblemer, foreslo Fredag. —Selv om man etter en måneds drift burde ha klart å ha fått dreisen på dette.