(Dagbladet): De snudde seg ikke bare bort, lagkameratene til Kevin Ware brøt ut i spontan gråt.

De hikstet åpenlyst ute på banen da Luisville-spilleren pådro seg et åpent brudd i leggen sist helg.

Bildene fra kampen har gått verden rundt, og i natt stilte 20-årige Ware selv opp på talkshowet «Late Show with David Letterman».

Der viste Ware at han har fått litt avstand til beinbruddet, han deltok i en Letterman-sketsj med følgende tittel:

«Hvilke tanker gikk gjennom Kevin Wares hode da han brakk beinet».

Basketballguarden leste selv opp ti alternativer fra store plakater, med små smil og med beksvart Letterman-humor:

Fra tragedie til mirakel

«Hva var den lyden av noe som brekker?» var en plakat mens bare «Ouch» var en annen.

«Hei, se her er skinnebeinet mitt!» var antakelig den mest presise plakat-beskrivelsen av Ware på gulvet i basketballfinalen.

Denne uka ble det kjent at Ware kan miste skoleplassen sin dersom han selv må betale sykehusregningen på 530 000 kroner.

Trolig får Ware hjelp, ifølge nyhetsbyrået AP er han så smått blitt en kjendis i USA.

Etter at Ware ble båret ut forrige lørdag vant laget hans finalekampen. Og Letterman tror Ware klarer seg meget bra framover.

- Dette var en grusom tragedie, men nå er det nesten et mirakel, ikke sant? sa Letterman til 20-åringen i nattas show.

Ringte moren

Ware har fortsatt ikke orket å se på selve skadeøyeblikket på video, det skal han aldri. Og hans første tanke da han våknet opp på sykehuset var hans egen mor.

- Jeg vet at hun friker ut av de minste ting, så jeg ringte henne og sørget for at hun hadde det bra.

- Men vi snakker om at et brukket skinnebein som sto rett ut gjennom huden? kontret Letterman.

Nå skal Ware være med laget sitt som tilskuer når Luisiville møter Wichita State i collegefinalen natt til søndag. Han har aldri fått kjent på pokalen fra forrige helg i sykesenga.

Unggutten sier all støtten han har fått har sørget for at han har full tro på at beinet blir bra - og at han kommer tilbake som basketballspiller.

Gå ut og vinn!

Mens han lå der på parketten kom de gråtende lagkameratene bort til ham, og roet ham ned med bønnevers.

- Jeg tenkte inni meg at du enten kan være en grinunge, eller at du kan prøve å få laget tilbake på sporet.

Han endte opp med det sist alternativet, mens blodet rant.

- Jeg bare gjentok: «Dere må gå ut og vinne kampen, jeg har det bra». Det hjalp virkelig laget.

Han forteller at han beinet brakk da han landet, uten at han forsto det før han så ned.

- Det var som om jeg ikke kunne tro det. Jeg følte ærlig talt ikke smerte. Det var mer sjokk. Jeg har aldri følte noe liknende.