(Dagbladet): Hele 11 prosent av amerikanske skolebarn mellom 4 og 17 år har fått diagnosen ADHD. Blant de eldste guttene, fra 14 til 17 år hadde hele én av fem diagnosen, ifølge tall fra det statlige «Centers for Disease Control and Prevention».

Det er en økning på 16 prosent siden 2007, melder avisa The New York Times.

- Det er urealistisk at en av fem videregående-gutter har ADHD. Dersom vi behandler barn uten diagnose med medisin, vil en viss prosent av dem ende opp med misbruk og avhengighet. Og med alle disse pillene flytende rundt, hvor mye gis bort til venner? Noen studier viser at 30 prosent blir gitt bort, sier professor i psykiatri, James Swanson ved Florida International University.

- Ulik diagnose-kultur

Det er estimert at 6,4 millioner barn i alderen 4 til 17 år i USA har fått diagnosen i løpet av livet, og omtrent to tredjedeler av disse barna blir behandlet med medisinene Ritalin eller Adderall.

Disse medisinene kan dramatisk forbedre livskvaliteten til barna med ADHD, men det kan også føre til avhengighet, angst og tidvis psykoser.

- Vi har en ulik diagnose-kultur. I USA har de anledning til å reklamere for medikamenter og legge større trykk på medikamentelle løsninger. Interesseorganisasjoner jobber hardt og i USA utløser ikke det juridisk systemet penger til de syke uten diagnose. Derfor er mange interessert i diagnoser og setter trykk på helsepersonell, sier Heidi Aase, avdelingsdirektør for psykisk helse, avdeling for oppvekst, utvikling og kulturelt mangfold ved Folkehelseinstituttet. Hun er også prosjektleder for «Den norske longitudinelle ADHD-studien».

De ti siste årene har antall barn med diagnosen økt med hele 53 prosent.

- Skremmende utvikling

Spesialist i klinisk barnepsykologi, Per Are Løkke, har i en årrekke jobbet med ADHD-problematikken. Han mener statistikken viser en skremmende tendens.

- USA er et sikkert forbilde på en samfunnsutvikling der diagnostisering, medisinering og enkle svar blir løsningen på kompliserte menneskelige livsproblemer. Selv om Norge ligger etter USA, er det ikke vanskelig å få øye på de samme tendensene her, sier Løkke. 

- Vårt urolige, inntrykksbombarderende samfunn krever paradoksalt mer og mer ro, samlet atferd og konsentrasjon av barna. Atferdsavvik blir registrert og målt allerede i barnehagen, igjen utifra enkle normalitetsnormer.

Når samfunn, foreldre og skole krever et raskt svar på hvorfor barnet oppfører seg urolig, kan diagnoser som ADHD være nærliggende å lene seg imot, mener Løkke.

- Noen får hjelp av medisiner, men det er viktig å være klar over at det er svært mange faktorer som kan være kildene til uroen, både i samfunnet, barnet og familien. Mye tyder da også på at ADHD-medisin ikke er den beste hjelpen på lang sikt. I prosjektet «De urolige årene» mistet mellom 30 og 40 prosent av barna ADHD-diagnose etter gjennomført behandling.

Bekymret for ADHD-utvikling

I Norge antas det at mellom tre og fem prosent av norske skolebarn under 19 år har ADHD. Ifølge tall fra Norsk pasientregister, som har oversikt over antall diagnostiserte i spesialhelsetjenesten fra 2008, har 2,9 av barn under 12 år i Norge en ADHD-diagnose. Reseptregisteret viser at det har skjedd en fordobling i antall barn som får ADHD-medisin fra 2004 til 2011.

Mens det var 1,2 prosent unge mellom 10 og 19 år som fikk ADHD-medisin i 2004, var det 2,4 i 2011.

- Selv om dette er en betydelig økning, er andelen som får slik medisin i Norge fortsatt lav.

Aase i Folkehelseinstituttet mener kritikken om overdiagnostisering av aktive, friske barn er feil i Norge. I prosjektet «Den norske longitudinelle ADHD-studien» kartlegger forskerne tidlige tegn på ADHD, årsak og utvikling hos barn fra 3-års alderen.

- Kritikken kommer på bakgrunn av enkelttilfeller, og det forekommer med alle diagnoser. I Norge ser vi at antallet som blir diagnostisert begynner å flate ut, selv om vi har hatt økning i noen år. Dette kan delvis forklares med at helsepersonell har fått bedre kompetanse. Vi har sett at jenter også får ADHD - på en annen måte enn gutter - og at det også finnes hos voksne. Før trodde man at ADHD var en barnelidelse man vokste av seg.

Studier har både vist at ADHD-diagnosen kan være en forbigående tilstand og vare hele livet.

Ifølge Aase får opp mot 90 prosent av barn med ADHD en form for problemer som voksne.

- Diagnosen passer best på gutter i seks til tolv-års alderen. Vi må oversette den til voksen atferd, mens uro og rastløshet kan sees som klatring og løping hos barn, vil voksne oppleve stor grad av indre uro.  ADHD gir følgevansker, som depressivitet, angst og psykososiale problemer for svært mange, sier hun.

- Astronomiske tall

I USA frykter nå flere at ennå flere barn vil bli diagnostisert med ADHD fordi «American Psychiatric Association» ønsker å forandre definisjonen av diagnosen. Mens ADHD-medisiner ble solgt for fire milliarder amerikanske dollar i 2007, hadde tallet økt til ni i 2012.

- Dette er astronomiske tall. Jeg er helt satt ut. Barn med milde symptomer blir diagnostisert over en lav sko, sier William Graf, lege og professor ved «Yale school of Medicine» til The New York Times.

Barnepsykolog Per Are Løkke forteller at ADHD-epidemien utviklet seg på samme måte som depresjon-epidemien etter at diagnosemanualen DSM3 ble etablert i 1981.Da ble det bestemt at diagnoser skulle settes på bakgrunn av symptomer, og ikke grundige observasjoner av individet og dets livshistorie.

Selv noen av arkitektene bak DSM3 hevder i dag at diagnosemanualen har ført til overmedisinering, og ADHD-epidemien holdes fram som et eksempel.

- I de verste tilfellene i USA ser vi at barns bivirkninger medisineres, at barn gis stadig sterkere og varierende medisin, at de får stadig nye tileggsdiagnoser etter hver som de vokser opp, noe som igjen krever ny medisinering og kan få barna til å ende opp som kronisk syke.

Han mener at et av de største problemene ved dagens ADHD-forskning er at den ikke inkluderer barnas egne tanker og opplevelser.

Til tross for en 100 år gammel forskningstradisjon på hyperaktive, impulsive og ukonsentrerte barn har barnas tanker ikke blitt tatt til etterretning.

Han mener det er svært problematisk at ADHD-forskere ikke inkluderer barnas egne tanker i sin forskning, til tross for at forskningen på hyperaktive, impulsive og ukonsentrerte barn har foregått i over hundre år.

Psykologspesialist Aina Olsvold er en av få forskere som har snakket med barna selv om hvordan de opplever å ha en ADHD-diagnose og bli medisnert. I sin nylig avholdte doktoravhandling «Når "ADHD" kommer inn døren»  viser hun blant annet at foreldres og barnas hverdagsvirkelighet er langt mer komplisert enn den vi ofte leser om i avisene.

- Hun viser også at barnas bivirkninger blir oversett og at mange barn selv ikke ønsker å ta medisin. De er som barn flest i dag, lydige og flinke, de gjør det for samfunnet, skolen og foreldrenes skyld.