Original vri

«Fugl» har også en surrealistisk vri. Den handler om en rødhåret liten jente som bor med sin snille bestefar. Jenta lengter seg langt, langt bort fra den mørke og kalde vinteren, og drømmer om å bli en fugl. Da kan hun fly med dem mot varmen, når høsten kommer. Men fuglene vil ikke ha henne med. Hun er jo et menneske.  

Ikke et ukjent bilde med andre ord. Å kunne fly som fuglen... Men Aisato har en original vri. Den lille jenta ønsker så sterkt å bli en fugl at hun hvert år blir mer og mer fugleliknende. Hun klipper av seg det røde håret, hun lager seg et nebb, magen eser ut, øynene blir større og større. Tilslutt gror det fjær ut av kroppen hennes, og hun får vinger. Endelig får hun fly med fuglene sørover når den kalde vinteren kommer. Bestefaren sitter igjen med tårer i øynene, og gleder seg til hun kommer tilbake til våren.  

Storyen fremstår som så riktig og poetisk at boka kan virke kjedelig. Men Aisato er en fantastisk billedkunstner med en særegen blanding av det vakre og følsomme - og det burleske og groteske.

Som når hun fremstiller vinteren, med de skumle og fiendtlige nesten hekseaktige voksne ansiktene som er pakket inn i vinterklær. Eller da den lille jenta sitter der med digre øyne og barbert hode, og ser ned på den store magen sin der fjærene begynner å gro ut. Den er vanvittig morsom, burlesk og utrolig nok også vakker.    

Aisato har selv sagt at boka handler om barn som ikke passer inn, og at modellen er en jente i klassen hennes som hun ikke ville leke med. Akkurat den ensomheten kommer ikke så godt frem i denne fortellingen, der selve storyen er nokså diffus.  

Sånn sett er dette først og fremst en kunstbok, til vel så stor glede for foreldrene som barna.

En fantastisk kunstbok, der hver illustrasjon er et kunstverk.