FOTBALLKAMPER kan være meningsløse å sammenligne. Hver kamp lever jo helst sitt eget liv. Men denne runden i Tippeligaen hadde et gjennomgående trekk om du spoler tilbake og sjekker innsatsen til spillerne hos Molde, Strømsgodset, Viking og Vålerenga sammenlignet med den førsteomgangen der RBK avgjorde mot Sogndal:

•• De andre løper mindre.

Det er dårlig nytt for de fire lagene med mest ambisjoner om å konkurrere med Rosenborg om seriegullet.

LITE er i teorien lettere -- og billigere --  å rette opp i denne sporten enn det å få spillerne til å dekke større områder. I praksis blir det ofte litt verre. Arbeidskapasiet i fotball avhenger av mer enn høyt oksygenopptak. For eksempel viljen til og det bevisste opplegget for å bruke denne fysisken kapasiteten.

Det var akkurat det som nå skiller RBK mest fra de andre potensielle topplagene. Åpningen av denne bortekampen kan med nytte brukes som en instruksjonsfilm for hvordan gode prestasjoner med ball som regel må løpes i gang. Maken til offervilje, sprint og press som det 67 kilo lette kraftverket Chistian Gamboa presterte på høyrekanten etter fem minutter, er knapt vist i Tippeligaen.

Gamboas helhjertede forsøk på å vinne igjen ballen endte rent statistisk med et frispark imot, men det er mye avgjørende i fotballen som ikke umiddelbart lar seg lese av statistikkene. Som for eksempel den lysende beslutningen at dette er en kamp som uansett skal jobbes inn.

Sånt blir det til slutt fin statistikk av.

DA var det ingen tilfeldighet at den samme løpsviljen som presset hjemmelaget mer og mer foran eget mål. etter hvert ble til 1 - 0. For det var selvsagt enda en gjenvinning som ga sjansen. Tarik Elyounoussi driblet dårlig i duell med Per Egil Flo, men taklet febrilsk noen tiendeler etter mot samme mann. Da ble det angrepsfotball effektiv nok likevel.

All denne løpingen kom på bestilling. Da Tarik erobret ballen tilbake, hadde RBK-trener Per Joar Hansen fra sidelinja nesten sammenhengende gaulet det nye RBK-budskapet utover Sognefjorden:

- Gjør det trangt!

I lengden blir det trangere opp mot serietoppen for konkurrentene av sånt. Mye trangere.

FOR IGJEN; det er vrient for konkurrentene når klubben med de største ressursene fra sesongstarten har hatt klokskap nok til å konsentrere seg om det minst ressurskrevende. Slik har alle de tre nyinnkjøpte danskene løpt seg inn i laget, og etter hvert skaffet seg rom for å bruke de fine ferdighetene sine.

Sånn var det typisk at Nicki Bille Nielsens første RBK-scoring var et resultat av ren innsats og mot. I duellen mot Sogndal-keeperen burde han kommet til kort i lufta, men det endte med scoring, 2 - 0 og all den selvtilliten som det med mål gir hvilken som helst spiss.

SELV Bille Nielsen er foreløpig ikke så mye mer enn det. Han er god spiss på et norsk klubbnivå; men ikke så god internasjonalt sett. Altså  omtrent som snittet hos den foreløpige serielederen i Tippeligaen.

På tross av 9 poeng av 9 mulige, null baklengs og en historisk god sesongåpning, er det ikke de inntrente og innkjøpte tekniske ferdighetene som imponerer mest i dette RBK-laget. Foreløpig virker ikke laget ballsikkert nok til å styre spillet i lange perioder, og det er neppe meningen heller. Per Joar Hansen har først og fremst skrudd opp tempoet, og formet et lag der det går fort både framover og i gjenerobringene hver gang laget mister ballen.

Det kan kanskje bli endel ganger framover, men det gjør ikke så mye.

I hvert fall ikke så lenge RBK fortsetter å løpe mer enn motstanderne.