(Dagbladet): Forrige onsdag gikk den svenske forfatteren og journalisten Anita Goldman friskt ut da hun anmeldte boken «Elskede fascisme» av Henrik Arnstad.

I sin anmeldelse i Expressen forsøkte Goldman å dra paralleller mellom italiensk fascisme og norsk langrenn.

- Om dette med nordmenn og langrenn virker som en naturlig kobling, som ikke har noe med politikk eller fascisme å gjøre, så tenker man annerledes når man har lest Henrik Arnstads «Elskede fascisme», skrev hun i sin anmeldelse av boken.

- På trynet

Parallellene som hevdes av Goldman, har fått professor i historie ved Norges idrettshøgskole til å reagere.

- Parallellen langrenn - fascisme er ganske på trynet. Da er det mye som kan ses på som paralleller, sier Matti Erik Goksøyr til Dagbladet.

- Jeg finner ikke noen særlige begrunnelser som kan tas på alvor, sier idrettshistorikeren om Anita Goldmans grunnlag for å hevde at det eksisterer en parallell mellom fascisme og norsk langrenn.

Også Henrik Arnstad, som har skrevet boken «Elskede fascisme», som Anita Goldman har hentet sine begrunnelser fra, reagerte på det anmelderen fikk ut av boken hans.

- Langrenn er ikke fascisme, har aldri vært fascisme, og kommer aldri til å bli fascisme, skrev Arnstad i en e-post til Dagbladet, hvor han også skrev at han måtte le da han leste om Goldmans paralleller.

Feil faktagrunnlag

I sin anmeldelse undrer den svenske forfatteren seg blant annet om fascismen som bevegelse startet med Fridtjof Nansen.

- Kanskje kan man regne fascismens fødedag til 23. mars 1919, da en samling med 300 dannet «Fasci italiani di combattimento» i et lokale i Milano. Eller kanskje en så ubemerket dag som den da grønlandsfareren Fridtjof Nansen ble utestengt som hedersmedlem i den svenske skiforeningen. Hvorfor? Jo, han hadde blitt innkalt for å lære kronprins Olav langrenn!, skriver Goldman i Expressen.

Faktaen som Goldman legger til grunn for sine antakelser, er feil, mener Matti Goksøyr.

- Årsaken til at Nansen ble ekskludert som æresmedlem av den svenske skiforeningen, var ikke at han hadde lært prins Olav å gå på ski, men at han hadde vært en av pådriverne for den første norske politiske idrettsboikotten i historien, nemlig da Norge holdt seg borte fra de Nordiske Lekene i Stockholm i 1905. Dette likte svenskene svært dårlig, forteller historikeren.

Hva tenkte du når du leste hva Goldman skrev?

- At dette var da virkelig fjernt, svarer Goksøyr.

-  Hvis hun virkelig skulle koble Nansen (ikke langrenn) med fascisme, hadde jeg heller ventet at hun hadde trukket inn hans samarbeid med Quisling (i en humanitær hjelpeaksjon for sultende i Sovjetunionen i begynnelsen av 1920-årene) og hans ledende rolle i Fedrelandslaget, en organisasjon som lå langt ute på høyre fløy, forteller idrettshistorikeren.